Psykologisk trygghet: Grunnsteinen i et velfungerende team

Abstract

Det er forsket mye på hva som øker en organisasjons effektivitet og hva som påvirker effektiviteten innad i ulike arbeidsteam. Det er i dagens samfunn en stor andel team som ikke klarer å nå sine mål. Det har derfor blitt gjennomført en del forskning på hva som øker effektiviteten i team. Et av de mest omtalte er Google sitt Aristotelesprosjekt. Her lærte man at psykologisk trygghet er en av de viktigste faktorene for at et team skal prestere bra. Siden jeg jobber i et programvareutviklingsteam, var jeg nysgjerrig på om dette også gjelder i like stor grad for denne typen team. I tillegg kommer det frem av Lenberg and Feldt (2018) sin studie at det har vært svært få undersøkelser og forskning hvor man har sett på effekten psykologisk trygghet har i slike team. Siden denne studien har en programvareutviklingsgruppe som analyseenhet håper jeg at denne oppgaven gir et lite bidrag til dette forskningsfeltet.

I studien er det benyttet metoden casestudie for å undersøke problemstillingen. Det er benyttet både kvantitativ og kvalitativ datainnsamling for å undersøke programvareutviklingsgruppen i bedriften Thales Norway AS. For kvantitativ datainnsamling ble det benyttet en SPGR-undersøkelse og for den kvalitative ble det gjennomført intervjuer og observasjoner. For å skape et teoretisk rammeverk for oppgaven har teamteori og psykologisk trygghet blitt presentert. Empiriske data og det teoretiske rammeverket har dannet grunnlaget for diskusjonskapittelet.

Hovedfunnene i denne studien er at psykologisk trygghet er en faktor som påvirker prosjektgruppens evne til å samhandle effektivt. Eksternt har denne gruppen en utfordring omkring kommunikasjon som dels kan forklares med en lavere grad av psykologisk trygghet i gruppen.

Videre er prosjektgruppens dynamikk drøftet, og det er funnet at i de mindre arbeidsteamene i prosjektgruppen er det høyere tilstedeværelse av psykologisk trygghet. Dette gir økt læring og konstruktive tilbakemeldinger innad i teamene. Under drøfting av modenhetsnivået til gruppen er det reist spørsmål om graden av psykologisk trygghet burde vært høyere. Dette blant annet med tanke på evne til å håndtere hendelser som oppstår. I oppgaven beskrives en hendelse som oppsto i fjor høst.

Med bakgrunn i oppgavens diskusjon kan jeg si at psykologisk trygghet er en faktor som virker inn på denne programvareutviklingsgruppens evne til å lære, evne til å utvikle seg og dens effektivitet.

There have been many studies that look on what increases an organization's efficiency and what affects team efficiency. There is a large proportion of teams that fail to achieve their goals. Therefore, some research has been conducted on what increases team efficiency. One of the most discussed is the Google's Aristotle project. Here they learned that psychological safety is one of the most important factors for a team to perform well. Since I work in a software development team, I was curious if this also applies equally to this type of team. In addition, it appears from Lenberg and Feldt (2018) 's study that there have been very few studies and research where the effect of psychological safety in software development teams has been looked at. Since this thesis study a software development team, I hope that this thesis makes a small contribution to this field of research.

In this study, the method case study has been used to investigate the problem. Both quantitative and qualitative data collection has been used to investigate the software development group in the company Thales Norway AS. For quantitative data collection, a SPGR survey has been used and for the qualitative, interviews and observations have been conducted. To create a theoretical framework for the thesis, team theory and psychological safety have been presented. Empirical data and the theoretical framework have formed the basis for the discussion chapter.

The main findings of this study are that psychological safety is a factor that affects this project group's ability to interact effectively. Externally, this group has a challenge around communication that in part can be explained by a lower psychological safety in the group.

Furthermore, the dynamics of the project group have been discussed. It has been found that in the smaller work teams in the project group there is a higher presence of psychological safety. Which provides increased learning and constructive feedback within the teams. However, there is a possibility that it should be higher when discussing the level of maturity of the group in order to meet the changes that has occurred. This was particularly visible in one event last fall.

Based on the discussion of this thesis, I can thus say that psychological safety is a factor that also affects the learning, innovation and efficiency of this software development group.