Digitalisering som følge av en strategisk endring

Abstract

Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke hvordan styringssystemet blir benyttet under en digital endring. I den forbindelse har vi formulert følgende problemstilling:

Hvordan benytter bedrifter styringssystemet under strategiske endringer i en stadig mer digitalisert verden?

Forskningsprosjektet har hatt fokus på tre sentrale begrep: styringssystem, strategi og digitalisering. Tidligere forskning har påvist en klar sammenheng mellom strategi og styringssystem (Simons, 1994, 1995; Malmi og Brown, 2008; Ferreira og Otley, 2009), men har imidlertid hatt lite fokus på hvordan digitalisering kan opptre som en endringskatalysator på de to fenomenene. Denne studien har derfor et ekstra fokus på dette. Levers of control (Simons, 1995) blir benyttet som teoretisk rammeverk, og videre supplert med teori knyttet til digitalisering (Daft og Lengel, 1986; Moll og Yigitbasioglu, 2019; Al-Htaybat og Alberti-Alhtaybat, 2017; Mengay, 2020). Dette har vi brukt til å konstruere et eget rammeverk.

For å besvare problemstillingen så har det blitt gjennomført en deskriptiv casestudie av en norsk møbelprodusent. Bedriften består i hovedsak av de tre organisatoriske nivåene: toppledelsen, mellomledelsen og medarbeiderne. Empirien som vi har brukt i dette forskningsprosjektet har blitt generert gjennom dybdeintervjuer av syv informanter. Informantene består av representanter fra alle de tre organisatoriske nivåene i bedriften.

Basert på empirien vi har samlet inn, så har vi identifisert tre hovedfunn: (1) kontrollspakene har blitt benyttet i ulik grad under digitaliseringen, (2) digitaliseringen fører til at barrieresystemet blir mer brukt enn holdningssystemet og (3) digitaliseringen fører til mer bruk av diagnostiske kontrollmekanismer og mindre bruk av interaktive kontrollmekanismer.

Ut i fra analysen fremkommer det at digitalisering fører til en ubalansert bruk av kontrollspakene. Dette kan føre til at ledere praktiserer mer top-down kontroll og mindre styring.

The purpose of this paper is to examine how management control systems are used to manage digital change. Thus, our research question is as follows:

How do organizations used their management control systems to manage strategic changes in an increasingly digitalized world?

This paper focus on three main terms: management control systems (MCS), strategy and digitalization. Previous research has shown a connection between strategy and MCS (Simons, 1994, 1995; Malmi and Brown, 2008; Ferreira and Otley, 2009). However, little attention has been given to how digitalization can change these two phenomenons. Therefore, our paper entertains this aspect. Our theoretical framework is based on the work of Simons (1995). Furthermore, we have added theory regarding digitalization to construct our own framework (Daft and Lengel, 1986; Moll and Yigitbasioglu, 2019; Al-Htaybat and Alberti-Alhtaybat, 2017; Mengay, 2020).

To answer our research question, we have completed a descriptive case study of a Norwegian furniture manufacturer. The organization consists of three hierarchical levels: top management, middle management and employees. The empirical data has been generated through in-depth interviews of seven interviewees from each of the hierarchical levels.

Our empirical data can be summamrized in three main findings: (1) use of the levers of control have varied during the digital change, (2) the digitalization has resulted in more use of boundary systems and less use of belief systems, (3) the digitalization has resulted in more use of diagnostic control systems and less use of interactive control systems.

From our analysis, it appears that digitalization causes an unbalanced use of the levers of control. This could lead to managers using more top-down management and less motivational leadership.