Bruk av tilknyttede akjseselskaper i norske toppfotballklubber

Abstract

Norsk toppfotball er organisert slik at kun klubber kan få lisens til å delta i det norske cup- og seriesystemet. Dette skiller seg fra mange andre land, der mange klubber er organisert som aksjeselskaper. I Norge åpnes det derimot for at klubbene kan samarbeide med aksjeselskaper. Disse selskapene kan samarbeide gjennom en dualmodell-løsning der de tar over klubbenes kommersielle og administrative drift, eller som et spillerinvesteringsselskap som investerer i spillerstallen. Slike selskaper skal ikke involvere seg i sportslige beslutninger, ifølge Norges Fotballforbunds regelverk. Vi vil undersøke hvordan slike selskaper påvirker klubbene, og kom dermed frem til følgende problemstilling:

Hvordan påvirker bruken av tilknyttede aksjeselskaper utvalgte norske toppfotballklubbers økonomi og styring?

For å svare på problemstillingen benytter vi tre forskningsspørsmål. Vi vil særlig undersøke aksjeselskapers påvirkning på økonomi og styring i klubbene, og bruker en kvalitativ tilnærming for å svare på spørsmålene våre. Respondentene våre er tilknyttet seks ulike klubber, og innehar stillinger innen ledelse og økonomi/administrasjon. I tillegg benytter vi informasjon fra organisasjonenes regnskaper, både for å ha noe konkret å knytte diskusjonen til, og for å gi et bedre bilde av den økonomiske situasjonen.

For det første viser våre funn at bruken av aksjeselskaper påvirker klubbenes økonomi positivt, ved at de reduserer volatiliteten. Dette skjer gjennom selskapenes bidrag til å redusere spiraler i økonomien, et fenomen som oppstår når to faktorer påvirker hverandre. En negativ side ved bruken av aksjeselskaper, er at de tenderer til å redusere klubbenes insentiver til fornuftig økonomisk styring. Dette skjer fordi det i større grad er aksjeselskapene som sitter igjen med eventuelle tap. Videre ser vi en sammenheng med at klubber som havner i økonomiske kriser tenderer til å opprette samarbeid med selskaper. Det tyder på at det er en løsning klubbene ofte ser til når de er i negative spiraler, og har behov for økonomisk stabilitet. I slike samarbeid finner vi tegn på at klubber sier fra seg noe beslutningsmyndighet, også i saker av sportslig karakter. Avslutningsvis ser det ut som klubber i senere tid heller velger samarbeid med spillerinvesteringsselskaper enn dualmodell-selskaper. Om dette skyldes tilfeldigheter eller bevisste endringer, og eventuelt hvorfor dette skjer, må forskes videre på.

Norwegian top-level football is organized so that only clubs are allowed a license to participate in the Norwegian cup and league systems. This diverges from other countries’ rules, where clubs are often organized as limited companies. However, Norwegian clubs are still allowed to cooperate with limited companies. This cooperation can be arranged through a dual governance solution in which the company acquires the clubs commercial and administrative operations, or through a player investment company which invests in the player squad. Companies such as these are not allowed to be involved in decisions relating to the sport, according to the rules of the Norwegian Football Federation. In this text we will examine how cooperating companies affect the clubs, and have decided on the following thesis question:

How does cooperation with limited stock companies affect certain Norwegian top football clubs’ finances and management?

In order to answer this question, we will use three research questions. We want to especially examine the limited companies' effect on the clubs’ finances and management and will be using a qualitative approach to answer our questions. Our respondents are linked to six different clubs, with management level positions. Furthermore, we have gathered information from the organizations’ accounts, in order to tangibly anchor our discussion, and to give a clearer picture of the organizations’ financial positions.

Initially, we find that cooperating companies affect the clubs’ finances positively, by reducing volatility. This happens through the companies’ effect on reducing spiraling, a phenomenon that occurs when two factors affect each other. A negative feature of using cooperating companies is that they tend to reduce the club’s incentives for sensible financial management. The reason for this is because the limited companies to a greater degree retain the losses. Additionally, we see a connection between how clubs in financial distress are the ones who tend to establish a cooperation with companies. This indicates that it is a solution for clubs in a negative spiral, needing financial stability. We find that in such cooperative relationships the clubs tend to relinquish some of their authority, even in sporting matters. Concludingly, it seems that clubs lately tend to choose player investment companies rather than dual governance-based companies. Whether this is due to coincidences or conscious changes, and why this might happen, is a question for further research.