En kvalitativ studie av effektene ved FOS

Abstract

Sammendrag I 2008 traff finanskrisen verden, Norge og norsk fotball. På dette tidspunktet hadde norske fotballklubber allerede i lang tid prioritert sportslig suksess fremfor økonomisk stabilitet, og da finanskrisen traff i 2008, rapporterte Tippeligaen og 1.divisjon aggregert underskudd før spillersalg på hele 418 millioner kroner. Året før var underskuddet 162 millioner (Norges fotballforbund, 2013) Norges fotballforbund inkluderte av den grunn, i 2008, et finansielt oppfølgingssystem (FOS) i de økonomiske lisenskriteriene, som medførte at norske fotballklubber ble underlagt finansiell regulering.

13 år senere er norsk fotballøkonomi på mange områder friskmeldt, og en ser betydelige forbedringer i regnskapstallene. Fire kontinuerlige år med aggregert overskudd viser gode tegn i en bransje som hovedsakelig har sportslige prestasjoner som mål. Allikevel er det lite forskning på hva FOS sin rolle er i dette, og hvilke effekter en har sett av den finansielle reguleringen. Dette ville jeg lære mer om, og formulerte følgende problemstilling:

«Hvilke effekter har innføringen av et finansielt oppfølgingssystem hatt på norske fotballklubber?»

For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført 5 dybdeintervjuer med økonomiansvarlige fra ulike Eliteserie-klubber, og avdekket flere interessante funn. FOS har medført et økt fokus på, og prioritering av økonomi. Dette betyr ikke at all målkonflikt mellom sportslige og økonomiske mål er løst, og dataen indikerer at selv om de økonomiske tallene er forbedret, så er det begrenset hvor mye FOS brukes internt, og hvor mye den påvirker klubbenes valg. Samtidig ser vi en profesjonalisering i fotballen, og økt kommunikasjon på tvers av klubbene. Klubbene lærer av å være i rød sone, og de deler i større grad sine erfaringer på tvers av klubbene. Informantene berettet også at det var viktig for deres absolutte interessenter og omgivelser at de opptrådde profesjonelt, og at de i økende grad oppfattet dagens fotballklubber som like. Sone-systemet gjorde det dessuten lettere for dem å kommunisere sin økonomiske stilling.

Ved å koble dette til DiMaggio og Powell (1983) sine teorier om isomorfisme, og Freeman´s (1984) interessentteori, kan også en homogeniseringsprosess virke å være en av effektene av FOS som kan forklare den økte effektiviteten og de forbedrede tallene.

Abstract In 2008, the financial crisis hit the world, Norway and Norwegian football. At this time, Norwegian football-teams had already prioritized on-field success over financial stability for quite some time. And when the crisis hit, Tippeligaen and league1 reported aggregated deficits, before player-transfers, at shocking 418 million kroner. The year prior, the deficits were 162 million (Norges fotballforbund, 2013). For this reason, NFF included a financial-regulating system (FOS) in the economic license criterions.

13 years later, Norwegian football-economy is healthy, and the financial numbers has improved a lot. Four concecutive years of profits is a good sign in an industry mostly focused on football-performances. Despite this, it has been minimal research on FOSs role in this, and the overall effects of FOS. I wanted to learn more about this, and formulated the following research question:

“What effects has the implementation of FOS had on Norwegian football-clubs?”

To answer this question, I have completed 5 in-deph interviews with finance-managers from different Eliteserie-clubs, and uncovered interesting results. FOS has entailed increased focus, and priorization of economy. This doesnt mean that the discrepancy between financial and on-field goals are solved, and the data indicates that even though the numbers are better, its limited how much the clubs use FOS internally. At the same time, we see a professionalization of the field, and increased communication between the clubs. The clubs learns from being in the red zone, and the clubs share their experiences between clubs more than before. The informants also meant that its important for their stakeholders and surroundings that they behave professional, and that they perceive the clubs more alike than before. The sone-system also made it easier for the clubs to communicate their financial position.

By connecting this to DiMaggio and Powells (1983) theories on isomorphism, and Freemans (1984) stakeholder-theory, a process of homogenization can help explain some of the effects from FOS, and in itself contribute to increased efficiency and better financial statements.