Teknologiens ambivalens Om hvordan å ta ansvar i den teknologiske tidsalderen –en analyse av Hans Jonas’ ansvarsetikk, og hvordan den kan anvendes i dag, med eksempel i norsk lakseoppdrett.

Abstract

Sammendrag

Oppgaven undersøker hvordan ansvar kan aktualiseres og anvendes i en tid som er preget av teknologi. Med teknologi så finnes det muligheter, samtidig som at risikoene ved noen teknologier er store. Konsekvensene som teknologien bringer, kan ha en rekkevidde vi ikke klarer å forutse eller å begripe. Dette skaper en ambivalens som ligger mellom mulighet og risiko. Hans Jonas (1903-1993) var en filosof som argumenterte for hvor stor påvirkning og endringskraft som medfølger moderne teknologi. Med teknologi så får menneskeheten også makt til å påvirke verden, og for Jonas så betyr mer makt at vi får et større ansvar. Med bakgrunn i nye teknologier, makt, og en bekymring for fremtiden, utformet han et etisk system som heter ansvarsetikken.

Det er ansvarsetikken som er det normative og teoretiske grunnlaget for undersøkelsen i denne oppgaven. Som eksempel vil den norske lakseoppdrettsindustrien anvendes for å finne ut hvordan ansvarsetikken kan aktualiseres og anvendes i dag. Den er relevant fordi den har hatt stor vekst på kort tid (endringsmomentet), har stor innflytelse på hvordan samfunnet ser ut (makt), og gjør handlinger som mest trolig får konsekvenser for dyreliv, naturen, og mennesker i lang fremtid (fremtidsbekymring). Uavhengig om det siste punktet er en sann påstand, så kan ansvarsetikken være en nyttig måte å forstå utfordringene på. For å belyse problemene, men også for å ramme inn mulighetene som er knyttet til nettopp rammeverket.

Avslutningsvis så konkluderer oppgaven at for å ta ansvar i den teknologiske tidsalderen, så bør det kausale og juridiske ansvaret erstattes av det jonaske substantive ansvaret. Jonas argumenterer for at det er dette ansvaret som er nødvendig for en etikk for fremtiden, men det argumenteres i denne oppgaven at det er like viktig også for det nåtidige. For å ha en mulighet til å oppnå det substantive ansvaret så foreslås det at aktørene innen lakseoppdrett gjør seg bedre kjent med verdigheten til fiskeindividene, som de frem til nå har referert til som biomasse. Ved å anvende fryktens heuristikk så kan det substantive ansvaret muligens oppnås, men det foreslås her i tillegg å øve seg på å visualisere og oppdrive andre emosjoner –som også er i tråd med Jonas sin oppfordring om kontekstavhengig rolle-ansvar og plikten til å vite. Det substantive ansvaret innebærer også å lytte til ansvarsobjektets kall om å motta omsorg. Dette gjelder uavhengig av hvor på jorden eller i tiden ansvarsobjektet befinner seg. For lakseoppdrettsindustrien, så innebærer det at det ikke vil være moralsk forsvarlig å velge å gjøre handlinger i andre land som er skadelige på natur og lokalbefolkning – selv om det er juridisk lovlig.

Abstract

Technology is an ever-present force in today’s world. It effects the way we live, act, and think. There is an ambivalence to this force, because even though there are possibilities and opportunities with modern technology, there are also potential risks. The unintended an unforeseeable consequence might cause grave damage to future inhabitants – given that the world prevails and there will be a future to exist in.

Hans Jonas (1903-1993) tackles these questions, and he does not readily assume that the future is survival-proof. We might not survive our own technological ingenuity. The changes brought on by modern technology have caused, and also demands a change – in regard to what we deem as ethical objects, as well as the ethical theory itself. His concern for the altered human condition that is in causal connection to modern technology, and recognition of the notion that technology makes humanity more powerful than ever before, is the foundation for Jonas´ Ethics of Responsibility. This work by Jonas´ is the normative and theoretical base for this thesis.

The main question is: How can we apply responsibility in and for the technological age? To discuss Jonas´Ethics of Responsibility, the example of the Norwegian salmon farming industry will be applied. It is a highly relevant industry because of their substantial growth in previous years, which is largely due to their use of advanced technology. The industry itself hopes to continue growing. At the same time, there is numerous of invasive consequences connected to the industry. A few examples are the health of the farmed fish, and the status of the wild salmon population, that is now under threat.

This thesis concludes that a shift on how responsibility is understood is needed. Firstly, we need to redirect from the formal and potentially legally binding responsibility and move towards a Jonasian substantive moral responsibility. This includes that the stakeholders of the salmon farming industry should cultivate their sensitivity towards the living beings they work with. For example, this includes not addressing them as biomass, but through the heuristic of fear, attempt to discover a way to invoke their calling as an object that demands their responsibility.