| dc.description.abstract | Norge er per dags dato verdens største produsent av atlantisk laks, noe som gjelder allerede før Regjeringens planer om å femdoble produksjonen er tatt i betraktning. Denne målsetningen gjelder dog innen 2050, og for at det skal være mulig må problemer og utfordringer først løses. Noen av disse problemene inkluderer lakselus, rømning, sykdommer og utslipp. Disse problemene kan reduseres ved å vokse fisken til en større vekt, for eksempel 1000 gram, før den blir transportert ut til et tradisjonelt påvekstanlegg på sjøen. Dermed blir ikke fisken påvirket av de nevnte problemene siden den ikke er plassert i sjøen. I tillegg, laks som er vokst i postsmoltanlegg er mer robust enn laksen som er flyttet til merder etter smoltifiseringen. Den er dermed mindre utsatt for dødelighet under første møtet med pumping og sjøen, og kan håndtere operasjoner som avlusing på en bedre måte. Tilslutt får en bedre kontroll på hva som direkte påvirker fisken, siden den holdes i lukkede tanker og forsynes med vann fra recirculating aquaculture system (RAS). Det overordnede målet med oppgaven er å bruke denne informasjonen, og komme opp med et nytt settefiskkonsept som kan gi selskap fordeler og gjøre postsmolt produksjon mer tilgjengelig og vanlig. For at dette skal kunne gjøres må en tredelt tilnærming innen teknologi, biologi og systemdesign brukes.
Initialt ble et litteratursøk nødvendig for å skaffe innsyn angående aspekter som brukes i dagens produksjon av laks, og hovedsaklig om RAS og smoltproduksjon. I tillegg er en grundig forståelse for designteori nødvendig for utførelsen av oppgaven. Designteorien inkluderer informasjon om hvordan systemet designes ved bruk av kartleggingsmodellen needs, function, form. Modellen benytter de initielle brukerbehovene og kravene for systemet, og gjør disse om til funksjoner og underfunksjoner systemet skal utføre, som igjen bestemmer den fysiske utformingen og arrangementet. Brukerbehovene og kravene, samt funksjonene, er basert på informasjonen hentet fra litteratursøket om RAS og smoltproduksjon. På grunn av allerede
eksisterende settefiskanlegg som opptar store arealer på land er det nødvendig at anlegget blir en flytende konstruksjon. Denne egenskapen gjør anlegget flyttbart, noe som muliggjør at selskap kan bruke det på plasser som tidligere ikke har vært mulige. Dette kan innebære som en sekundær enhet, i nær sammenheng ved det opprinnelige anlegget, eller på en separat lokalitet med ferskvannsressurser som tidligere har vært utilgjengelige.
Anlegget vil kunne vokse 2.5 millioner laks fra 100 - 1000 gram i løpet av et kalenderår, utført ved to produksjonsykluser. Dette gjøres i 10 like store tanker som rommer 1’667 m3 hver. Vannmengden i tankene forsynes og renses av to separate RAS-seksjonene plassert slik at tankene omringer RAS-enhetene. Dermed oppnås korte reiseveier for vannet, som gir et kompakt layout av anlegget. Anlegget vil være formet som en strukket heksagonal figur med en total lengde på 151 meter og en bredde på 76 meter. Det vil oppnå en dypgang på snaue 3 meter som igjen tilsier et fribord på nesten 3.5 meter. | |
| dc.description.abstract | Norway is currently the world’s largest producer of Atlantic salmon. This is the case even before the
government’s goal of increasing the total production volume a fivefold is taken into consideration. However, this is a goal that is due in 2050, and several problems and challenges must be solved for this to be achieved. Some of the problems include sea lice, diseases, escape, and pollution. These problems may be reduced by growing the fish to a larger size after smoltification, for example to 1000 grams, before transiting out to the traditional on-growing sites at sea. Hence, the fish is not prone to the problems mentioned as it is not located in the sea. Additionally, salmon grown in post-smolt facilities are more robust than salmon transferred to
cages after the smoltification. This makes the salmon less prone to mortality during the first encounter with pumping and the sea and may handle operations as delousing in a better manner. Lastly, control of what affects the fish is increased, as it is kept in closed containment systems and provided water through recirculating aquaculture system (RAS). The overall goal of this thesis is to use this information and come up with a new sort of concept of hatchery that may benefit companies and make the production of post-smolt more available and common. For this to be achieved, a threefold approach concerning technology, biology, and system design is used.
Initially, a literature review was necessary to create insight regarding current aspects of salmon production, primarily on RAS and production of salmon smolt. Additionally, a thorough understanding of design theory is important for the fulfillment of the thesis. The design theory included information on how to design the system through the needs, function, form mapping model. The method relies on the initial needs and requirements of a system, and how these are made into function and sub-functions the system ought to perform, which again determine the physical form and arrangement. The needs and requirements, as well as the functions, were
based on information collected from the literature reviews on RAS and production of salmon smolt. Due to already existing hatcheries taking up large areas on land, the hatchery is required to be a floating structure. This characteristic makes the hatchery relocatable, making it possible for each company to use at locations that previously would not have been possible. For example as a secondary unit, in close combination with an original hatchery, or at a separate site with freshwater resources that previously have been unavailable.
The hatchery will be able to grow 2.5 million individual salmon from 100 - 1000 grams during a calendar year, performed during two production cycles. This is done in ten equal tanks with a volume of 1’667 m3 each. This water amount is supplied and cleaned by two separate RAS sections placed as the tanks surround the RAS units. Hence, short travel paths of the water are acquired, aiding a compact layout of the hatchery. The hatchery will be shaped like a stretched hexagonal figure with a total length of 151 meters, and a width of 76 meters. It will have a draught of over 3 meters, which further indicates a freeboard of almost 3.5 meters. | |
