Mobile slaughterhouses at sea - Do stun-and-bleed vessels meet Norwegian salmon farming requirements?

Abstract

Denne masteroppgaven finner at prosessbåter kan oppfylle kravene i norsk lakseoppdrettsnæring. Som høstefartøy for laks har systemtypen mange fordeler i forhold til sitt motstykke, brønnbåten. Prosessbåter er mer effektive, i den forstand at de kan transportere mer laks per lasteromsvolum enn brønnbåter. Prosessbåter er mer arealkritiske enn brønnbåter av sammenlignbar størrelse, siden det er behov for mer dekksplass for et prosessanlegg ombord. En prosessbåt med samme lastekapasitet som en brønnbåten har likevel en størrelse, målt i bruttotonnasje (GT), som er 60 % mindre enn brønnbåten. Størrelsesforskjellen innebærer lavere byggekostnader, utslipp og bedre drivstofføkonomi, slik at eieren av en prosessbåt kan tilby bedre fraktpriser enn brønnbåtredere. En prosessbåt som bruker nedkjølt sjøvann (RSW), med lav temperatur, for å transportere død laks, leverer et kjølt produkt til slakteriet. Slakteriet trenger dermed ikke bruke store mengder energi og tid på å avkjøle laksen (noe som potensielt påvirker pre-rigortiden).

En prosessbåt er mer egnet for transport av laks svekket på grunn av sykdommer, for eksempel Pankreassykdom (PD) og Hjertesprekk (CMS). En ny forskrift om lakselakselus (Lepeoptheirus salmonis) kan gi prosessbåter en logistikkfordel over brønnbåter som høstefartøy, ettersom ventemerder blir mindre anvendelige. I prosessbåten dør laksen umiddelbart etter å ha blitt lastet, noe som er bedre for fiskevelferd. Bruken av prosessbåter innebærer bare en kombinert trenge- og pumpeprosess for levende laks, mens bruken av en brønnbåt innebærer minst to pumpeoperasjoner og en trengeoperasjon.

Antallet individuelle døde oppdrettslaks i norsk farvann har vært mer enn 40 millioner årlig de siste ti årene, og på grunn av nye metoder i en stadig intensiv bekjempelse av parasitter, forårsaker dødeligheten av oppdrettslaks i havfasen økonomiske tap på flere milliarder kroner. Oppdrettsselskaper som har mindre prosessbåter av nødslakttype, kan redusere de alternative kostnadene ved å miste laks under behandlingsoperasjoner, for eksempel avlusing. Å redusere mengden død laksebiomasse på oppdrettslokaliteter kan redusere kostnadene relatert til ensilasje (fraktkostnader til ensilasjefartøy, bruk av maursyre og vedlikehold av systemer). Fisken som blir foredlet av nødslaktefartøy kan brukes til humant konsum, og dermed øke fortjenesten og den generelle bærekraften.

This thesis finds that stun-and-bleed vessels (SBVs) can meet the requirements of the Norwegian salmon farming industry. As a harvest vessel for salmon, the system type has many advantages over its counterpart, the live fish carrier (LFC). SBVs are more efficient, in the sense that they can transport more salmon per cargo space volume than LFCs. SBVs are more area-critical than LFCs of comparable size since more deck space is needed for an onboard processing plant. Still, an SBV with the same cargo capacity as an LFC has a size, measured in gross tonnage (GT), 60 \% less than that of an LFC. The size difference implies lower building costs, emissions, and better fuel economy, allowing the owner of an SBV to offer better freight rates than LFCs to farmers. SBVs using low-temperature refrigerated seawater (RSW) to transport dead salmon delivers a chilled product to the slaughterhouse, which does not have to use excessive amounts of energy and time chilling the salmon (potentially affecting pre-rigor times).

An SBV is more suited for transporting salmon weakened due to diseases, such as Pancreas disease (PD) and Cardiomyopathy syndrome (CMS). A new regulation concerning salmon Salmon louse (Lepeoptheirus salmonis) could give SBVs a logistical advantage over LFCs as a choice of harvest vessel, as waiting-cages become less usable. The SBV kills the salmon immediately after loading it, thereby being better for fish welfare. The use of SBVs implies only one combined crowding and pumping operation for live salmon, while the use of an LFC implies at least two pumping operations and one crowding operation.

The number of individual salmon deaths at sea has been more than 40 million per year the past ten years, and due to new methods in ever-intensifying combat with parasites, the mortality of salmon in the sea phase causes financial losses of several billion NOK. Salmon farming companies that incorporate smaller, emergency type SBVs could reduce their alternative costs from losing salmon during treatment operations, such as delousing. Reducing the amount of dead salmon biomass at production sites could reduce the cost related to on-site silage (silage vessel transport fees, formic acid usage, and maintenance of systems). The fish processed by emergency SBVs could be used for human consumption, thereby increasing profits and overall sustainability.