Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØverli, Jan Arve
dc.contributor.authorRønning Johansen, Adam
dc.date.accessioned2021-09-21T16:24:02Z
dc.date.available2021-09-21T16:24:02Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:74476874:20926041
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2780074
dc.description.abstractDet pågår for tiden et revisjonsarbeid av Eurokode 2 og det endelige utkastet skal være klart i 2023. I denne oppgaven er tema som omhandler detaljering studert, da henholdsvis forankring og gjennomlokking. Siden reglene knyttet til gjennomlokking baserer seg mye på teorien bak uarmert bøyeskjærkapasitet er også dette temaet belyst. Oppgaven tar for seg det nødvendige teoretiske grunnlaget knyttet til disse temaene for deretter å gjøre detaljerte beregninger etter gjeldende, og revidert eurokode. Disse danner drøftingsgrunnlaget for problemstillingen belyst i introduksjonen. Både forankring og skjær har blitt systematisk gjennomgått, og beregningsmodellene har enten fått en analytisk modell eller en semi-empirisk en. Beregningene omfatter forankring av lengdearmering over en innersøyle i et flatdekke, samt dimensjonering av gjennomlokkingsarmeringen. En av grunnene til revisjonen av gjennomlokkingskapittelet i Eurokode 2 er at kapasitetsuttrykket er empirisk kalibrert. Måten gjennomlokkingsforsøk gjennomføres på betyr i praksis at likningene har et begrenset bruksområde. Revisjonen hadde som hensikt å lage en fysisk modell som omfatter alle tilfeller. Siden beregningene er gjort på en kvadratisk innersøyle, som er en av de vanligste konstruksjonsløsningene, gav naturligvis beregningene tilsvarende like resultater for begge utgaver av Eurokode 2. Det er derimot større sprik i forankringsberegningene. En av bekymringene rundt det reviderte regelverket er at det vil stilles strengere krav til forankringslengder og dermed påvirke det økonomiske aspektet rundt forankring. Beregningene antyder at dette kun er delvis sant. I motsetning til gjeldende regelverk har den reviderte utgaven to muligheter for å dimensjonere forankringslengder; bruk av en effektiv og forenklet tabell eller ved bruk av et mer detaljert uttrykk. Sammenliknet med gjeldende standard gir bruk av den forenklede tabellen lengre forankringer i alle tilfeller, mens bruk av det relativt enkle, dog detaljerte uttrykket kun gir lengre forankringer ved større stangdiametre. Den teoretiske bakgrunnen for dette er foreløpig ikke fullstendig kjent, men det spekuleres i at det er to effekter som bidrar til dette; ringstrekkspenningene er en ikke-lineær funksjon av armeringsdiameteren, og større ringstrekkspenninger øker betongens tendenser til intern rissdannelse. Faktoren relatert til denne effekten er også fullstendig empirisk kalibrert i det detaljerte uttrykket, jf. [1]. Det kan derfor være et poeng å studere denne effekten videre før regelverket ferdigstilles. Et annet tema rundt revisjonen er å øke brukervennligheten til regelverket. Mange av kapasitetsreglene har nå fått færre uttrykk å forholde seg til, og samtlige koeffisienter er tabellerte fremfor å måtte beregnes. I tillegg har eurokoden fått en generell omstrukturering og opprydding, så dette anses som tilstrekkelig oppnådd. En kan dog ikke konkludere med dette fullstendig før de nasjonale vedleggene er ferdigstilte. Det siste problemet som er belyst er hvorvidt regelverket lar seg programmere. Det gjeldende regelverket har fått kritikk for å være vanskelig å implementere i programvare. Revisjonen opprettholder den samme formuleringsstilen som tidligere, og mange av de samme problemene relatert til programmerbarhet vil derfor overføres til den kommende utgaven også. Siden bruk av dataverktøy bare vil øke med tiden burde formuleringen av regelverket, hvis mulig, tenkes nøyere igjennom.
dc.description.abstractEurocode 2 is currently being reviewed and the final draft is set to be ready by 2023. This thesis focuses on themes related to reinforcement detailing, namely anchorage and punching. The rules related to punching are heavily based around the theory behind unreinforced bending shear, and thus the theoretical aspects of bending shear have been covered as well. The main theoretical aspects and detailed calculation related to these topics according to both the current, and reviewed edition of the eurocode are the main focus of this thesis. These calculations form the basis of comparison for the topics described in the introduction. Both anchorage and shear have been systematically reviewed in the next generation of Eurocode 2, and the calculative models have been given either fully analytical expressions or semi-empirical ones. The presented calculations consist of anchorage of the flexural reinforcement over a square inner column in a flat slab system and design of the attached punching shear reinforcement. The main reason for reviewing punching is that the section is wholeheartedly empirical in nature. The way in which punching tests are conducted means that the resulting expressions have limitations to their validity. The point of reviewing the punching section is to provide a model that covers all possible punching cases. Since the presented calculations are conducted over a square inner column it shouldn’t come as a surprise that the results were quite similar with respect to both the current and coming version of Eurocode 2, seeing as this is one of the most commonly used and tested structural solutions in a flat slab system. There is however, a larger gap in the calculated anchorages. One concern regarding the reviewed anchorages is that the requirements would become stricter and thus affecting the economical aspects of anchorage. The presented calculations do however paint a slightly different picture. As opposed to the current eurocode, the reviewed one provides two different methods of anchoring straight bars, namely by use of a simplified and efficient table, or by using a more detailed expression. Compared to the current eurocode the simplified table provides longer anchorage lengths for all calculated cases, whilst the rather simple, yet detailed expression only yields longer anchorages for larger bar diameters. The theoretical extent as to why this is isn’t fully known, but it’s theorized that the hoop stresses is a non-linear function of the bar diameter and thus increasing the propensity of internal crack formation in the concrete. The factor accounting for this effect in the detailed expression is also, according to [1], fully empirically calibrated. Therefore it’s suggested that this effect is studied more closely before the final draft is published. Another reoccurring theme in the review is to enhance the ease of use of the eurocode. Many of the rules regarding capacity have a reduced number of expressions to be used during design, and a number of coefficients have been tabulated as opposed to needing separate calculations. In addition, the eurocode have been restructured and several sections have been reduced down or clarified, so this goal is said to be achieved. However, the final conclusion has to be drawn when the national annexes have been finalized. The final issue which is discussed is whether the eurocode is easily programmable or not. The current set of rules have been heavily critiqued for being tough, if not impossible, to implement in relevant computational software. The current phrasing of the eurocode has more or less been kept during the review, and thus the problems related to programming are transferred over to the coming eurocode as well. Seeing as use of computer software is set to increase with time, thought should generally, if possible, be given to how the eurocode is phrased.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBeregningsregler i Eurokode 2
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel