Modellering og simulering av drivsystem for permanentmagnet synkronmaskin

Abstract

For drifting av elektriske fartøy har permanentmagnet synkronmaskinen blitt et populært valg av motor. Form˚alet med oppgaven er ˚a utvikle en digital modell av permanentmagnet synkronmaskinen og drivsystemet som kontrollerer maskinen. Modellen blir brukt til ˚a simulere turtall, dreiemoment og strømmer i maskinen. Den digitale modellen av drivsystemet er utviklet i programmeringspr˚aket Python. Det er ogs˚a utviklet en modell i Matlab/Simulink for verifisering og undersøkelse. Permanentmagnet synkronmaskinen er modellert basert p˚a den matematiske modell presentert i rapporten. Drivsystemet bruker feltorientert kontroll med dq-roterende referanseramme. For kontroll bruker modellene en hastighetregulator for ˚a styre turtall, og to strømregulatorer for ˚a styre statorstrømmer i maskinen. Modellen benytter maksimum dreiemoment per ampere kalkulasjon for ˚a beregne referansestrømmene. De digitale modellene er utviklet med en rekke forenklinger. Det er potensial for videreutvikling, og rapporten tilrettelegger for framtidig arbeid.

For the operation of electric vehicles, the permanent magnet synchronous machine has become a popular choice of motor. The purpose of this thesis is to develop a digital model of a permanent magnet synchronous machine and the drive system that controls the machine. The model is then used to simulate the machine speed, torque and currents. The digital model of the drive system is developed in the programming language Python. A model has also been developed in Matlab/Simulink for verification and investigation. The permanent magnet synchronous machine is modeled based on the mathematical model presented in this thesis. The drivesystem uses field-oriented control with dq-rotating reference frame. For control, the models use a speed controller to control speed, and two current controllers for control of stator currents in the machine. The model utilises maximum torque per ampere calculation to find the reference currents. The digital models have been developed with a number of simplifications. There is potential for further development, and the report facilitates future work.