Anti-hvitvasking i norske sparebanker

Abstract

Banker er klassifisert med den høyeste risikoen for å bli utnyttet til hvitvasking, og det er dermed meget viktig at de har gode systemer og rutiner for å forebygge og bekjempe dette. Det hjelper ikke at en egen avdeling gjennomgår transaksjoner som et elektronisk system fanger opp, med mindre de ansatte som har direkte kundekontakt er oppmerksomme på mistenkelige forhold de kommer over. Dette er et perspektiv det er lite forsket på tidligere, og hensikten med denne studien har derfor vært å undersøke hvordan førstelinjeansatte i norske sparebanker vurderer sin egen rolle knyttet til anti-hvitvaskingsarbeid. Studien ble begrenset til norske sparebanker da disse ble ansett som mer sammenlignbare enn en inkludering av alle norske banker.

For å belyse temaet har vi tatt utgangspunkt i tidligere forskningsresultater og teori. Fra tidligere forskning har vi ikke funnet noe som direkte belyser vår problemstilling. Vi har dermed forsøkt å bruke tidligere forskningsresultater med en ny vinkling. I tillegg har vi forsøkt å nyansere tidligere resultater, og undersøkt for andre variabler vi tenkte kunne ha betydning for hvordan førstelinjeansatte vurderer sin egen rolle. Primærdata ble samlet inn gjennom en digital spørreundersøkelse som ble sendt ut til kunderådgivere i alle norske sparebanker. Datagrunnlaget består av 278 gyldige svar og ble analysert ved hjelp av t-tester for 2 grupper, og enveis variansanalyser for 3 grupper. Resultatene fra undersøkelsen gir både støtte og kritikk til tidligere forskning.

Funnene av undersøkelsen tyder på at førstelinjeansatte i norske sparebanker generelt sett er positive til sin egen rolle i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking. Vi viser også til resultater som tyder på at det forekommer forskjeller basert på ulike variabler vi har testet for. Blant annet viser vi at ansatte i de største bankene er mer negative til egen rolle. Erfaring i banksektoren, opplevd ressursbruk og holdninger knyttet til bankens AML-arbeid har også betydning for hvordan de ansatte vurderte rollen sin. Den opplevde ressursbruken hadde i tillegg betydning for hvor effektivt de ansatte mente AML-arbeidet i banken var.

Tidligere har det blitt vist til en grunnleggende holdning i banker om at ansvaret for å forebygge og avdekke hvitvasking ligger på en egen avdeling eller funksjon for hvitvasking. Våre resultater tyder ikke på dette, da de fleste respondentene hevdet å føle eget ansvar og interesse for å bekjempe hvitvasking. I norske sparebanker er det også positive holdninger til hvorfor banken utøver AML, nemlig for å bekjempe økonomisk kriminalitet og følge regelverket – og ikke for å unngå bøter, bedre omdømme eller unngå negative medieoppslag. Resultatene våre kan tyde på at de som mener banken utøver AML basert på noe annet enn å bekjempe økonomisk kriminalitet eller å følge regelverket er mer negative til sin egen rolle i å avdekke hvitvasking.

Et konkret tiltak vi anbefaler fra vår studie er å øke bevisstheten til bankenes førstelinjeansatte rundt hvor viktige de er i arbeidet mot hvitvasking. 80% av respondentene i studien stoler til en stor grad på at bankens interne systemer fanger opp alle mistenkelige transaksjoner som bør sjekkes opp videre. Oppmerksomhet rundt å belyse viktigheten av førstelinjes rolle i dette arbeidet kan bidra til en forbedring av forebyggende tiltak i kampen mot hvitvasking.

Banks are classified with the highest risk of being exploited for money laundering, therefore it is crucial that they have sufficient internal systems and routines to prevent and combat this. It does not help that a separate department undergoes transactions that an electronic system captures, unless employees who have direct customer contact are aware of suspicious circumstances that they may come across. This viewpoint seems to have been left unnoticed by past research in the money laundering field and the purpose of this study has therefore been to investigate how first- line employees in Norwegian savings banks consider their own role in anti-money laundering work. The study was limited to Norwegian savings banks as these were considered more comparable than an inclusion of all Norwegian banks.

In order to shed light on the topic, we have based this research on previous research results and theory. Previously, no research exists that directly illuminates our problem. We have thus tried to use previous research results with a new approach. In addition, we have tried to nuance past results, and examined for other variables we thought could have an impact on how first-line employees evaluate their own role. Primary data was collected through a digital survey that was distributed to customer advisors in Norwegian savings banks. The data base consists of 278 valid responses and the data material was analyzed using t-tests for 2 groups and one-way analysis of variance for 3 groups. The results of the survey provide both support and criticism for previous research.

The findings of the survey show that first-line employees in Norwegian savings banks are generally positive about their own role in the work to prevent and detect money laundering. We also refer to results that indicate that there are differences based on different variables we have tested for. Among other things, we show that employees in the largest banks are more negative to their own role. Experience in the banking sector, perceived use of resources and attitudes related to the bank's anti money laundering (AML) work also have an impact on how employee assessed their role. The perceived use of resources also influenced how efficient the employees thought the AML work in the bank was. Previously, a basic attitude has been shown in banks that the responsibility for preventing and detecting money laundering lies in a separate department for money laundering. Our results do not indicate this, as most respondents claimed to feel their own responsibility and interest in combating money laundering. In Norwegian savings banks, there are also positive attitudes as to why the bank practices AML, mainly to fight financial crime and comply with the regulations - and not to avoid fines, better reputation or avoid negative media backlash. Our results may indicate that those who believe the bank practices AML based on something other than fighting financial crime or following the regulations are more negative to their own role in the work.

One concrete measure we recommend based on this study is to increase the awareness of the customer advisors. 80% of the respondents in our study claim that they, to a large extent, trust that the banks’ internal systems can capture all suspicious transactions that need to be further examined. Awareness considering the importance of the role of a frontline employee can be crucial for further improvements of preventive measures in the fight against money laundering.