Implementeringseffekter av IFRS 9 - en analyse av banker i Skandinavia

Abstract

IFRS 9 trådte i kraft 1 januar 2018 og introduserer klarere kriterier for klassifikasjon og måling av finansielle instrumenter og forpliktelser, en ny tre-trinns modell for tapsavsetninger og en forenkling av sikringsbokføring. Vi har i denne anledningen dokumentert implementeringseffektene IFRS 9 har hatt på 20 banker i Skandinavia, med utgangspunkt i årsrapportene for 2018.

I den teoretiske delen av artikkelen ser vi overordnet på bakgrunnen for hvorfor IFRS 9 ble til, og hvilke implikasjoner den nye standarden kan ha på prosyklikalitet og den finansielle stabiliteten. I empirien har vi undersøkt hvordan standarden har endret klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser, tapsavsetningene, egenkapital, sikringsbokføring og de tilhørende nøkkeltallene. Videre har vi sett nærmere på noteinformasjonen bankene gir rundt den nye standarden. Her har vi spesielt vektlagt noteinformasjonen rundt den nye modellen for forventet tap, herunder beskrivelse av metodikken, definisjoner på «vesentlig økning i kredittrisiko» og mislighold, makroscenarier og variabler og sensitiviteter. Avslutningvis foretar vi en geografisk sammenligning av landene i Skandianvia. Våre funn tyder på at det er mangler i implementeringen og rapporteringen, og derfor rom for forbedringer i senere regnskapsperioder. Vi stiller oss kritisk til om man oppnår de målsetningene standardsetterne hadde før innføringen dersom dette ikke forbedres.

Vi bidrar til forskningslitteraturen på flere områder. For det første dokumenterer vi faktiske implementeringseffekter og stiller dette opp mot hva som var prognosert på forhånd. Gjennom å kartlegge bankenes praksis og virkningene identifiserer vi problemområder som er av interesse å forbedre dersom man ønsker å oppnå formålene standardsetterne hadde med IFRS 9. Vi bidrar også med å supplere litteraturen rundt IFRS 9 og oppfordrer til videre forskning på dette området for å kunne sikre oppnåelse av standardens overordnede formål.

IFRS 9 took effect on 1 January 2018 and introduces clearer criteria for classification and measurement for financial assets and liabilities, a new three-stage model for provisioning and a simplification of hedge accounting. For this occasion, we have documented the effects the implementation IFRS 9 has had on 20 banks in Scandinavia, based on the annual reports for 2018.

We look at the background for why IFRS 9 was created, and what implications the new standard may have on procyclicality and the financial stability. We investigate how the standard has changed classification and measurement of financial assets and liabilities, provisions, equity, hedge accounting and other key figures. Furthermore we took a closer look at the disclosures that the banks gave surrounding the new standard. We emphasized the disclosures for the new model for expected credit loss, specifically descriptions of the methodology, definitions of «significant increase in credit loss» and «default», macro scenarios and variables and sensitivities. Finally, we take a geographical comparison of the countries in Scandinavia. Our findings imply that there are deficiencies in the implementation and the reporting and therefore room for improvements in later subsequent reporting periods. As an result we question if whether the objectives of the standard setters will be achieved.

We contribute to the research literature in different areas. Firstly, we document the actual implementation effects and compares this with the projections. By surveying the banks practices and the impacts, we identify areas which may be of interests to improve to reach the objectives of the standard. Lastly, we contribute by supplementing the literature surrounding IFRS 9 and encourages further research to ensure compliance with the objectives.