Teamutvikling i tekniske studentorganisasjoner

Abstract

Denne masteroppgaven har belyst problemstillingen «Hvordan utvikler team seg i tekniske studentorganisasjoner ved NTNU?», blant annet med modeller fra Johnson og Johnson (2013) og Sjøvold (2006, 2007). Forskningen i oppgaven har undersøkt to grupper i studentorganisasjonen Revolve NTNU, både kvantitativt gjennom spørreundersøkelsen SPGR (Systematisere Person-Gruppe-Relasjoner) og kvalitativt gjennom intervjuer. Utviklingen har blitt undersøkt på ulike områder for de to gruppene. Dette er områdene forpliktelse og initiativ, tillit, samarbeid, ledelse, produktivitet, læring, åpen kommunikasjon, konflikt, syndebukk og roller.

De aller fleste av medlemmene i de to undersøkte gruppene viser initiativ og forpliktelse, og medlemmene har i all hovedsak tillit til hverandre. Samarbeidet i gruppene kunne imidlertid vært mer effektivt, gjennom at gruppemedlemmene hadde arbeidet mer i fellesskap. Gruppene har hatt sterke formelle eller uformelle ledere, og det kan tenkes at de ikke burde hatt så sterke ledere, siden dette kunne gitt mer rom for innovasjon og økt motivasjon. Begge gruppene har uansett vært både produktive og effektive.

For å dra nytte av all tilgjengelig informasjon kunne gruppene fokusert mer på å ta inn informasjon fra utenfor gruppen. Medlemmene i gruppene burde hatt en mer åpen kommunikasjon, siden åpen kommunikasjon skaper trygghet medlemmene imellom. Denne kommunikasjonen kan skje gjennom regelmessig tilbakemelding. Det ble også avdekket at det i den ene gruppen hadde vært en konflikt, noe som potensielt kunne vært unngått med mer åpen kommunikasjon.

Begrepet syndebukk vil i denne sammenheng si at flere gruppemedlemmer fokuserer på at spesielt ett medlem bør endre sin atferd i gruppen. Det ble gjennom arbeidet med oppgaven tydelig at det har oppstått en syndebukk i begge de undersøkte gruppene. Det vil i slike tilfeller være nyttig om gruppene tar et felles ansvar for problemer som oppstår. Medlemmene har dessuten inntatt relativt faste roller i gruppene sine, selv om det kunne gjort samarbeidet mer robust om medlemmene hadde fylt et spekter av roller.

Funnene i denne undersøkelsen er generaliserbare for de tekniske studentorganisasjonene ved NTNU. Selv om ikke alle grupper i studentorganisasjonene vil ha en tilsvarende utvikling som de to gruppene som er undersøkt, er det rimelig å anta at majoriteten vil ha det. Dette fordi studentorganisasjonene er forholdvis like i struktur og medlemsmasse, i tillegg til at de arbeider mot tilnærmet like mål. Funnene i denne oppgaven kan på den måten bidra til bevisstgjøring rundt gruppers utvikling i studentorganisasjonene.

This Master's thesis has answered the thesis question “How are teams in technical student organizations at the NTNU developing?”, using models from Johnson and Johnson (2013) and Sjøvold (2006, 2007). The research has investigated two groups in the student organization Revolve NTNU, both quantitative using the survey SPGR (Systematizing Person-Group Relations) and qualitative through interviews. The development in the two groups has been investigated in different areas. These are the areas commitment and initiative, trust, cooperation, management, productivity, learning, open communication, conflict, scapegoat, and roles.vi

The group members in both groups could mainly be characterized by initiative and commitment. They also have a high trust in each other. On the other hand the cooperation internally in the groups could have been more efficient if group members were working more together. The groups have had strong formal or informal managers, but the managers should be less controlling going forward, as this probably would enhance innovation and motivation. On the positive side, both groups have been productive and efficient.

In order to utilize all available information, the group should increase their focus on what is happening outside the group. The members should have more open communication between each other, as this would increase the feeling of being safe in the group. This communication can happen through regular feedback between the group members. It was also discovered that there had been a conflict in one of the groups, which potentially could have been avoided by having a more open communication.

The expression scapegoat does in this context mean that multiple group members are focusing on especially one other member they think should change his or her behavior. This has happened in both groups. In the future the groups should rather focus on taking a common responsibility for issues within the group. There have also been members taking rather fixed roles in the groups, but the cooperation could have been more efficient if the group members were able to fill different roles.

The findings in this research are generalizable to the technical student organizations at the NTNU. Although all such groups will not have the same development, it's reasonable to say that majority of the groups will. This is because these groups are relatively equal in structure and members, and also work towards more or less the same goals. Hopefully, the findings in this thesis could this way contribute to increased knowledge related to team development in student organizations.