FNs bærekraftsmål i norske kommuners styring - En landsdekkende kartleggingsstudie

Abstract

Verden står i dag overfor store miljø- og samfunnsutfordringer, og behovet for effektive tiltak er stort. FNs bærekraftsmål ble vedtatt høsten 2015 og skal veilede verdenspolitikken i en bærekraftig retning fram mot 2030. Til tross for at bærekraftsmålene er en nasjonal forpliktelse, anslår FN at to tredeler av bærekraftsmålene må løses lokalt. På bakgrunn av dette er det bred enighet om at norske kommuner spiller en sentral rolle i realisering av bærekraftsmålene på nasjonalt nivå. For at kommunene skal lykkes i arbeidet med bærekraftsmålene, må imidlertid hele organisasjonen dra i samme retning. FNs bærekraftsmål må derfor integreres i kommunenes ledelse og styring. Tidligere studier viser at flere kommuner har introdusert bærekraftsmålene som et grunnleggende prinsipp i sin styring. Basert på dette er studiens formål å gi en forståelse for spredningen av FNs bærekraftsmål samt økt kunnskap om andre kjennetegn ved introduksjonen av bærekraftsmålene i norske kommuners styring. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling:

“Hva kjennetegner introduksjonen av FNs bærekraftsmål i norske kommuners styringspraksis?”

Masteravhandlingen er en tverrsnittstudie som samler inn empiri gjennom en landsdekkende spørreundersøkelse som ble sendt til primært økonomisjefer i norske kommuner. Totalt deltok 121 kommuner, hvilket tilsvarer en responsrate på 35,4 prosent.

Resultatene fra undersøkelsen viser at tilnærmet en tredel av kommunene har introdusert bærekraftsmålene i sin styring, mens en tredel av kommunene ennå er i planleggingsfasen. Funnene viser at kommunene arbeider med mye av det samme hva gjelder FNs bærekraftsmål. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom relativt like prioriteringer og motiver for introduksjon samt målenes sentrale rolle i ulike styringsaktiviteter. Funnene viser også at kommunene selv er den viktigste drivkraften i introduksjonen av bærekraftsmålene, mens statlige myndigheter, andre kommuner og konsulenter spiller en mindre aktiv rolle i form av press, forventninger og anbefalinger. Bærekraftsarbeidet virker imidlertid å være krevende for kommunene. For praksis kan dette implisere et behov for en enda mer aktiv rolle fra regulerende myndigheter i form av bidrag med ressurser og veiledning. Funnene indikerer også begrenset kjennskap til og fokus på FNs bærekraftsmål i norske kommuner, hvilket kan tenkes å forklare hvorfor en tredel av kommunene ennå ikke har tatt stilling til en eventuell introduksjon.

The world faces major environmental and societal challenges, and there are great needs for effective measures. The UN Sustainable Development Goals (SDGs) were adopted in the fall of 2015 and will guide world policy in a sustainable direction until 2030. Despite the fact that the SDGs are a national commitment, the UN estimates that two thirds of the SDGs must be resolved locally. In view of this, there is a broad consensus that Norwegian municipalities play a key role in achieving the SDGs at a national level. However, for the municipalities to succeed in the work on the sustainability goals, the entire organization must pull in the same direction. The SDGs must therefore be integrated into municipal management control systems (MCS). Previous studies show that several municipalities have introduced sustainability goals as a fundamental principle in their MCS. Based on this, the purpose of the study is to provide an understanding of the diffusion of the SDGs as well as increased knowledge of other characteristics of the introduction of the SDGs in the management control systems of Norwegian municipalities. This is explored through the following research question:

"What characterizes the introduction of the SDGs in the management control systems of Norwegian municipalities?" This Master's thesis is a cross-sectional study that collects empirical data through a nationwide survey that was sent to primarily finance managers in Norwegian municipalities. A total of 121 municipalities participated, which corresponds to a response rate of 35,4 percent.

The results of the survey show that almost a third of the municipalities have introduced the SDGs in their MCS, while a third of the municipalities are still in the planning phase. The findings show that these municipalities do a lot of similar work in terms of the SDGs. This is expressed through relatively matching priorities and motives for introduction as well as the central role of the objectives in various management control activities. The findings indicate that the municipalities themselves are the most important driver in the introduction of the SDGs, while other external parties play a less active role in terms of pressure, expectations and recommendations. However, the sustainability work seems to be demanding for the municipalities. In practice, this may imply a need for an even more active role of regulatory authorities in the form of contributions with resources and guidance. The findings also indicate limited knowledge and focus on the SDGs in Norwegian municipalities, which may explain why a third of the municipalities have yet to take a stance on a possible introduction.