Uheldige insentiver i store statlige investeringsprosjekter

Abstract

Denne masteroppgaven kartlegger om det foreligger tegn på uheldige insentiver i store statlige investeringsprosjekter i Norge. For å studere dette er det utført en dokumentanalyse av seks statlige investeringsprosjekter som alle er underlagt statens prosjektmodell. Felles for utvalget av prosjektene er at de alle har prissatt nyttevurdering og dermed et tall for samfunnsøkonomisk lønnsomhet både ved beslutning av prosjektets konseptvalg og ved investeringsbeslutning i slutten av tidligfasen. Dette har vist seg å være sjeldent i utredning av investeringsprosjekter i Norge, blant annet som følge av at samfunnsøkonomisk lønnsomhet vektlegges i liten grad. Insentivproblemer i statlige investeringsprosjekter kan forklares med bakgrunn i prinsipal-agent-modellen og vil kunne medføre at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter som igangsettes. Basert på den kvalitative forskningsmetoden med dokumentanalyse utført i denne masteroppgaven viser den tegn til at tre av seks investeringsprosjekter har indikasjoner på uheldige insentiver i tidligfasen av prosjektforløpet. Statens prosjektmodell med ekstern kvalitetssikring vil kunne motvirke informasjonsproblemet og mottakerne av nytten i fem av seks investeringsprosjekter som inngår i denne oppgaven er økonomisk forpliktet gjennom bompengefinansiering. Likevel er det antydning til at aktørene i tre av prosjektene kan ha uheldige insentiver. Det kan forøvrig ikke konkluderes med at insentivproblemet har påvirket de samfunnsøkonomiske analysene i prosjektene.

This master’s thesis maps whether there are signs of adverse incentives in large public investments projects in Norway. To study this, a document analysis has been carried out of six public investment projects, which are all subject to the state project model. Common to the selection of the projects is that they have all priced utility assessment and thus a figure for socio-economic profitability both when deciding the project’s concept choice and when making an investment decision at the end of the front-end phase. This has proved to be rare in the study of investment projects in Norway, partly because socio-economic profitability being emphasized to a small degree. Incentives problems in public investment projects can be explained based on the principal-agent-model and could lead to socio-economically unprofitable projects being initiated. Based on the qualitative research method with document analysis performed in this master’s thesis, it shows signs that three out of six investment projects have indications of adverse incentives at the front end of the project. The state project model will be able to counteract the information problem and the agents in five of six investment projects included in this master’s thesis are financially committed through toll financing. Nevertheless, there are indications that the actors in three of the projects may have adverse incentives. It cannot be concluded that incentive problem has affected the socio-economic analyses in the projects.