Hysterese i langtidsledigheten: Påvirker utdannings- og aldersheterogenitet tilpasningen av langtidsledighetsraten? En empirisk analyse av norske ledighetsdata i perioden 2001-2020

Abstract

Det er et stort fokus på arbeidsledigheten i Norge, spesielt etter utbruddet av Koronapandemien i 2020, og det er en politisk målsetning å redusere arbeidsledigheten og utenforskap i Norge. Høy andel langtidsledige kan ha negative konsekvenser for både arbeidsmarkedet og enkeltindivider og bidra til at endringer i ledigheten vedvarer over tid. Å ha kjennskap til om utdanningsnivået står i en direkte sammenheng med varigheten av langtidsledighet vil kunne gi mulighet for å igangsette målrettede tiltak knyttet til utdanningssektoren for å redusere langtidsledigheten. Denne oppgaven har som målsetning å undersøke hvordan langtidsledighetsraten tilpasser seg etter makroøkonomiske sjokk, og om det er ulikheter i tilpasningen avhengig av utdanningsnivået og alder til de ledige. Selve analysen er todelt, i første delen tester jeg ved hjelp av enhetsrottester om, og eventuelt hvor rask langtidsledighetsraten for ulike utdanningsgrupperinger vender tilbake til likevekten. Andre delen er en utvidelse av analysen, der jeg gjennomfører tilsvarende tester for ulike aldergrupper I likhet med tidligere studier som ser på ledighetsraten, bruker jeg enhetsrottester som en metodisk tilnærming for å teste om det ledighetsraten beveger seg rundt et stabilt likevekt, eller om det foreligger hystereseeffekter som medfører at ledighetsraten i en periode påvirkes kun eller i veldig stor grad av ledighetsraten i foregående periode. Resultatene tyder på at langtidsledigheten samlet beveger seg rundt et stabilt likevekt, men tilpasningshastigheten varierer mellom de ulike utdanningsnivåene og aldersgrupperingene.

There is a strong focus on unemployment in Norway, especially after the outbreak of the Corona pandemic in 2020, and it is a political intention to reduce both unemployment and exclusion in Norway. A high proportion of long-term unemployed can have negative consequences for both the labour market and individuals and contribute to that changes in unemployment persist over time. Knowing whether the level of education is directly connected with the duration of long-term unemployment could provide an opportunity to initiate targeted measures related to the education sector to reduce long-term unemployment. The aim of this thesis is to investigate how the long-term unemployment rate adapts to macroeconomic shocks, and whether there are differences in the adjustment depending on the level of education of the unemployed. The analysis itself is twofold, in the first part I test using unit-root tests if, and possibly how fast the long-term unemployment rate for different educational groups returns to the equilibrium. The second part is an extension of the analysis, where I carry out similar tests for different age groups Like in earlier studies that look at the unemployment rate, I use unit-root tests as a methodical approach to test whether the unemployment rate moves around a stable equilibrium or if there are hysteresis effects that cause the unemployment rate in one period to be affected only or to a very large extent by the unemployment rate in the previous period. The results indicate that the aggregated long-term unemployment rate moves around a stable equilibrium, but the rate of adjustment varies between the different levels of education and the age groups.