En handlingsregel skapt for å omgås?

Abstract

Formålet med denne utredningen er å utforske om smutthull i handlingsregelen og loven om statens pensjonsfond gjør det mulig for politikere å øke bruken av oljepenger av bekvemmelighetshensyn, uten at det nødvendigvis plukkes opp i den offentlige debatten.

En del av oppgaven undersøker avvik som oppstår underveis i budsjettprosessen ved hjelp av å analysere data hentet fra ulike budsjettdokumenter. Jeg undersøker først hvordan revidert verdi av SPU påvirker den planlagte bruken av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Deretter undersøker jeg om det er systematikk i avvikene som oppstår mellom den beløpsmessige overføringen fra SPU og det endelige oljekorrigerte underskuddet slik det fremkommer i statsregnskapet. En annen del av utredningen undersøker om det er mulig å omgå handlingsregelens rammer ved å «skjule» utgifter, enten i form av korreksjoner som holdes utenfor ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet -- eller ved å føre bevilgninger «under streken» på budsjettet.

Oppgaven konkluderer med at revidert verdi på fondet i svært liten grad påvirker oljepengebruken senere i budsjettprosessen. Videre vil jeg argumentere for at det er tegn til at det oljekorrigerte underskuddet systematisk overvurderes i forbindelse med nysalderingen av budsjett. Jeg finner deretter ut at et overskudd på statsregnskapet benyttes til å inndekke statens finansieringsbehov, og påvirker dermed ikke fastsettelsen av neste budsjetts oljepengebruk.

Resultatene i oppgaven har vist at det er mulig å holde utgifter utenfor handlingsregelen, dersom de anses som ekstraordinære eller forbigående. Det er derimot lite tegn til at utgifter korrigeres vekk med en intensjon om å omgå handlingsregelen. Videre argumenterer jeg mot en påstand om at staten kan «skjule» utgifter ved å føre de «under streken» på budsjettet, da disse bevilgningene må kunne defineres som en lånetransaksjon.

The purpose of this paper is to explore whether loopholes in The budgetary rule and the law of Government Pension Fund of Norway enables politicians to enact politically convenient spending increases, without the scrutiny of public debate. The planned spending of revenue from Norway’s oil and gas resources in the National Budget, and the yearly transfer from Government Pension Fund Global (GPFG) to the treasury, are both based on estimates. I begin this paper by examining how the revised value of GPFG affects planned spending, measured by the structural non-oil deficit. Then, I seek to find out if there are identifiable patterns in the deviations that arise between the yearly transfer from GPFG and the final structural non-oil deficeit presented in the final government budget. I also seek to find out whether it is possible to circumvent The budgetary rule’s limits by «hiding» expenses, either in the form of corrections that are withheld when calculating the structural, non-oil deficit – or by keeping appropriations «below the line» of the budget. Based on the results of this analysis, I conclude that changes in the spending of oil and gas revenue during the fiscal year, is not considerably affected by the revised value of the GPFG.

The results in the thesis have shown that it is possible to keep expenses outside of the budgetary rule, if they are considered extraordinary or temporary. On the other hand, there is little sign that expenses are being corrected away with an intention to circumvent the budgetary rule. Furthermore, I argue against a claim that the state can «hide» expenses by keeping them «below the line» of the budget, as these appropriations must be able to be defined as a loan transaction.