| dc.description.abstract | Fremtredenen av tingenes internett (IoT) blir ofte kalt den fjerde industrielle revolusjonen og påvirker de fleste områdene av samfunnet. Gjennom IoT og andre digitale løsninger er norske kommuner forventet å spare 100 milliarder korner over de neste 10 årene (Mellbye & Gierløff, 2018). For å oppnå disse innsparingene så er privat sektor forventet å spille en viktig rolle. Denne forskningen har som mål å avdekke karakteristikker ved offentlig-private partnerskap som jobber med IoT i norske kommuner. Som utgangspunkt stilles det to forskningsspørsmål. Det første spør «hvordan skjer digitalisering og innovasjon i norske kommuner gjennom offentlig-private partnerskap?» I tillegg til dette, stilles er det andre forskningsspørsmålet «hva er barrierene for innovasjon og digitalisering man møter på i disse partnerskapene og hvordan kan de bli dempet?»
For å svare på disse forskningsspørsmålene så har en liten litteraturgjennomgang blitt gjort for å finne den nyeste forskningen relatert til forskningsspørsmålene. Gjennomgangen har vist at innovative smart city prosjekt ofte blir klassifisert som «utforskende» eller «utnyttende» (Ferraris et al., 2018; Nielsen et al., 2019). Videre har det også vist seg at rammeverk relatert til åpen innovasjon ofte blir benyttet på grunn av samarbeidsaspektet med disse prosjektene (Hosseini et al., 2018; Schaffers et al., 2011). Annen teori relatert til business økosystem og triple helix modellen for innovasjon er også inkludert i gjennomgangen.
I tillegg til litteraturgjennomgangen har 9 intervju blitt gjort med aktører fra privat næringsliv, kommuner og akademiske institusjoner som jobber med IoT og smart kommuner. Mange av disse intervjuobjektene jobber med offentlig-private partnerskap hvor en kommune enten implementerer en IoT løsning eller bistår en privat aktør i å utvikle nye IoT løsninger som kan gi kommunen innsparinger på sikt. Gjennom en grundig kodeprosess av alle intervjuene har en rekke interessante funn blitt gjort, blant annet en typologi med 4 typer offentlig-private partnerskap i norske kommuner.
Typologien består av fire typer partnerskap som er gruppert langs to dimensjoner hvor den ene er langs en utforskende-utnyttende dimensjon og den andre er relatert til om det er kommunen eller den private parten som har styringen i prosjektet. Det viser seg at nytten for kommunen var tydeligst i de utnyttende prosjektene. Videre viser det seg at i de tilfellene der kommunen har styringen i prosjektet oppnår de betydelig mer kompetansebygging enn når den private parten har styringen.
I tillegg til typologien er en rekke barrierer for innovasjon og digitalisering funnet fordelt på tre hovedkategorier. Den første er relatert til samarbeid og består i stor grad av offentlige anskaffelsesprosesser og trege kommunale prosesser. Andre barrierer er knyttet til den kommunale organisasjonen som risiko-aversjon, dis-insentiv og mangel på kompetanse. Angående mangel på kompetanse så kan universitet og akademiske institusjoner spille en viktig rolle i å heve kompetansenivået til norske kommuner. Til sist er det de kontekstuelle barrierene som relaterer til høye kostnader samt problem relatert til det større økosystemet som for mange proprietære løsninger og mangel på felles standarder. | |
| dc.description.abstract | The Internet of Things constitutes a fourth industrial revolution affecting most areas of society. Through IoT and other digital solutions Norwegian municipalities are expected to save 100 billion NOK in the next 10 years (Mellbye & Gierløff, 2018). To realize these savings the private sector is expected to play a significant role. This review seeks to uncover the characteristics of public-private partnerships working on Internet of Things projects in Norwegian municipalities. Through applying relevant theory and interviewing relevant parties I have sought to answer two research questions. The first research questions is “how does digitalization and innovation happen in Public-Private Partnerships?” In addition to uncovering the characteristics of these partnerships the second research question is “What are the barriers for innovation and digitalization that is encountered in these partnerships and how can they be mitigated?”
To answer the research questions a small literature review has been conducted to find the most recent research on smart cities, digitalization and innovative partnerships and networks in these fields. Through the review it has been found that innovative smart city projects are often classified in either an explorative or exploitative category (Ferraris, Santoro, & Papa, 2018; Nielsen, Baer, & Lindkvist, 2019). It has also become apparent that an Open innovation framework is often applied because of the collaborative aspects of smart cities and other public IoT projects (Hosseini, Frank, Fridgen, & Heger, 2018; Schaffers et al., 2011). Other fields of research such as business ecosystems and the triple helix model of innovation has also been included.
In addition to the literature review, a total of 9 interviews has been done with people representing private, municipal and academic institutions in different IoT and smart city projects. Several of these informants are taking part in Public-Private Partnerships where a municipality is either implementing IoT solutions or aiding a private party in developing new and innovative IoT solution that is intended to aid smart municipalities in realizing significant benefits later. Through a thorough coding process of all the interviews I have made several interesting findings, including a typology of four types of innovative Public-Private Partnerships in Norwegian municipalities
The typology consists of four types of partnerships that is grouped along two dimensions where one is an explorative-exploitative dimension and the other is whether it is the municipal or private party that is managing the IoT project. It was found that the clearest benefits for the municipality was in the exploitative projects. Also, if the municipality managed the project, there was significantly more competence building in the municipality compared to when it was managed by the private party.
In addition to the typology, a set of barriers has been found related to three different categories. The first is collaborative barriers that is to a large degree related to public procurement rules and slow municipal processes which seems to be a barrier of innovation. Other barriers relate to the organisation such as risk-aversity, disincentives and most importantly a lack of competence. Regarding the lack of competence, universities and academic institutions could play a role in increasing the competence level in municipalities. Lastly, contextual barriers relate partially to costs, but more importantly, numerous proprietary solutions in the IoT ecosystem creates issues for municipalities which ends up having numerous IoT solutions without the ability to work together. | |
