| dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven er å beskrive praktiske eksempler på smartby-utvikling, samt å skape en overordnet forståelse for smartby-utvikling i nordiske kommuner. Arbeidets originalitet og verdi ligger i å fremlegge empiriske funn innenfor et område av forskning som i stor grad er preget av konseptuelle teorier. Gjennom å intervjue digitaliserings -og smartby ledere i syv mellomstore kommuner i norden, beskriver oppgaven hvordan smartby-utviklingen i norden er organisert og hvordan norske kommuner planlegger for og bruker tingenes internett (IoT).
Konseptet smartby har fått økt oppmerksomhet gjennom det siste tiåret. Konseptet har flere dimensjoner og påvirker alle deler av byutvikling. Målet med smartby-utvikling er å forbedre offentlige tjenester og livskvaliteten til innbyggerne, optimere bruken av delte ressurser, øke produktivitet og redusere miljøproblemer ved å skape mer bærekraftige byer. Et økende antall av verdens byer hevder i dag at de er smarte, og flere indekser og sammenlikninger er laget for å måle byenes smarthet. Likevel har konseptet først og fremst blitt brukt til å beskrive urbaniserte områder, og det har vært fokusert mindre på smartby-utvikling i områder med en mindre befolkning og ulike geografiske, demografiske, sosiale og økonomiske karakteristikker. Implementasjon av smart teknologi kan derimot forbedre kommunale tjenester, motvirke fraflytting og skape attraktive steder å bo og leve utenfor de største nordiske byene.
IoT er en av hovedteknologiene som implementeres i smarte byer og kommuner. Potensialet i IoT ligger i teknologiens evne til å aggregere, sammenstille og analysere store volumer av data gjennom å koble sammen tusener eller millioner av sensorer og enheter. Bredden av mulige bruksområder er stor, fra helsesektoren, avfallshåndtering, kontroll av forurensning og overvåkning av vannkvalitet. Dette viser at IoT spiller en viktig rolle for smarte byer.
I et forretningsutviklings-perspektiv er smartby-utvikling et interessant område for forskning fordi det kan lede til nye forretningsområder. Kommunenes modenhet for å ta i bruk nye teknologier vil skape forretningsmuligheter som kan benyttes etterhvert som smartby-utviklingen modner.
Denne masteroppgaven består av en akademisk kappe i fem kapitler, to forskningsartikler og en konklusjon med avsluttende kommentarer. Kappen setter problemstillingen og resultatene fra forskningsartiklene i en større sammenheng med tanke på smartby-utvikling og tidligere forskning. De to forskningsartiklene presenterer de empiriske funnene og hvordan de relaterer seg til tidligere forskning. Forskningsartiklenes abstrakter presenteres i de neste to avsnittene.
Artikkel 1, Smartby-utvikling i norden:
De nordiske landene er ledende innen digitalisering i Europa og resten av verden. Likevel er det forsket mindre på smartby-utvikling i mellomstore kommuner enn store byer i de nordiske landene. Derfor er formålet med denne artikkelen å studere hvordan mellomstore kommuner i de nordiske landene organiserer smartby-utvikling, og hvordan smartby-utviklingen påvirkes av kontekstuelle faktorer. De empiriske dataene er samlet inn gjennom intervjuer av digitaliserings -og smartby ledere i mellomstore kommuner i Danmark, Finland, Norge og Sverige. I tillegg er sekundærdata samlet inn gjennom strategier, statistikker og rapporter. Den analytiske tilnærmingen til problemstillingen er fler-case analyse. De valgte kommunene ble analysert og sammenliknet ved å undersøke deres forståelse av smartby-konseptet, smart city-ledelse, ressurser og samarbeid. Våre funn indikerer at vellykket implementasjon av smartby-prosjekter kan relateres til et strukturert oppsett av organisasjonen, tydelige mål og strategier, støtte fra en strategisk fasilitator og fokus på prosjektskalering. I tillegg antyder funnene at kontekstuelle faktorer som lokal autonomi, lokale forhold og nasjonal tilnærming til offentlig innovasjon påvirker smartby-utviklingen. Artikkelen bidrar med originalitet og verdi ved å identifisere karakteristikker ved hvordan smartby-utvikling er organisert i nordiske kommuner og hvordan smartby-utviklingen blir påvirket av kontekstuelle faktorer.
Artikkel 2, Kommunens rolle i et smart IoT-økosystem:
IoT er en muliggjørende teknologi for smarte byer. Til tross for dette er det lite forskning som eksemplifiserer eller analyserer bruken av IoT i smartby-utvikling. Derfor er formålet med denne artikkelen å undersøke hvordan mellomstore kommuner planlegger for og tar i bruk IoT-teknologi i smartby-utvikling. I tillegg ser artikkelen på hvordan kommunen samarbeider med aktører i IoT-økosystemet. De empiriske dataene er samlet inn gjennom intervjuer av digitaliserings -og smartby-ledere i fire mellomstore norske kommuner, og suppleres med strategidokumenter, rapporter og statistiske data innhentet fra nett. Den analytiske tilnærmingen i artikkelen er fler-case analyse hvor de norske kommunene blir analysert og sammenliknet basert på et smart-city rammeverk tilpasset for IoT. Funnene indikerer at driverne for smartby-utvikling er å redusere kostnader, samt å skape kommuner som er attraktive steder å leve og bo i. Videre viser funnene at bruk av IoT ikke er et mål i seg selv, men et middel for å nå smartby-mål. Kommunene ønsker å åpne opp dataen som samles inn fra sensorer og fasilitere for åpen innovasjon med lokale aktører. IoT-økosystemet oppleves derimot som komplekst og vanskelig å navigere. Denne artikkelen bidrar med originalitet og verdi ved å gi praktisk innsikt til hvordan mellomstore kommuner planlegger for og tar i bruk IoT i smartby-utvikling, hvordan ulike aktører bidrar i IoT-økosystemet og hvordan kommunen samarbeider med de ulike aktørene.
Til tross for at masteroppgaven identifiserer noen utfordringer relatert til smartby-utvikling i norden, er alle de nordiske landene i front sammenliknet med Europa og verden når det kommer til digitalisering. Derfor er smarte mellomstore kommuner i norden kanskje blandt de smarteste i verden. På den måten kan smartby-utviklingen i nordiske mellomstore kommuner fungere som ledende eksempler for smartby-utvikling i mindre lokalsamfunn i andre land. I Norge har alle case-kommunene startet IoT-prosjekter innen flere kommunale tjenester, og prosjektene vil fortsette å vise fremgang i omfang og bredde og kontinuerlig kople på flere enheter. Fremtidens smartby-utvikling har derfor et stort potensiale og kan komme til å inkludere massiv IoT. | |
| dc.description.abstract | The aim of this thesis is to provide practical examples and an overall understanding of the state of smart city development across Nordic municipalities. The work brings value and originality by providing empirical findings to a heavily theorized area of research. By interviewing digitalization and smart city leaders in seven medium-sized municipalities in the Nordic region, the thesis describe how smart city development is organized in the Nordic countries and how Norwegian municipalities plan for and utilize Internet of Things (IoT).
The smart city concept has gained interest in the last decade. It is a multi-dimensional and encompass all parts of city development. The aim of smart city development to improve public services and quality of life of citizens, optimize the use of shared resources, increase productivity of cities, and reduce climate and environmental problems by creating more sustainable cities. More and more cities across the world claims to be smart, and several indexes and benchmarks have been created to measure the smartness of cities. However, the concept has first and foremost been described for highly urbanized areas, with less focus given to smart city development in areas with smaller populations, different geographic, demographic, social and economical characteristics. Yet, the implementation of smart technologies which improve municipal services might counteract depopulation, foster growth and create attractive places to live outside the largest Nordic cities.
IoT is one of the main technologies deployed in smart cities and smart municipalities. The potential of IoT lies in its ability to aggregate, merge and analyze massive volumes of data by connecting thousands or millions of sensors and devices. The range of potential application areas for IoT is wast, ranging from health care, waste management, pollution control and drinking water monitoring. Thus, IoT plays a significant role for smart cities.
In a business development perspective, smart city development is an interesting line of research as successful smart city development leads to new business opportunities. The readiness of municipalities to adapt smart technologies will create new business opportunities which can be grabbed at the right time as the smart city development in the municipalities mature.
The master's thesis consists of five introductory chapters and two articles, as well as concluding remarks. The introductory chapters places the scope and results of the articles in the wider context of smart city development and research. Next, the two academic articles outline our empirical findings and how the findings relate to prior research. The abstracts of the articles are presented in the next two paragraphs.
Article 1, Smart city development in the Nordic region:
The Nordic countries stand out as digital front-runners in Europe, as well as in a global perspective. However, smart city development in medium-sized municipalities in the Nordic region is less researched than large Nordic cities. Hence, the purpose of this paper is to study how medium-sized municipalities in the Nordic region are organized for smart city development, and how the development is influenced by contextual factors. Data has been collected through interviews of smart city and digitalization leaders in medium-sized municipalities in Denmark, Finland, Norway and Sweden, as well as secondary data in the form of strategy documents, statistics and reports. The analytical approach is a multiple case study analysis where the selected case municipalities are analyzed and compared in terms of understanding of the smart city concept, smart city governance, resources and collaboration. Our findings indicate that there are great variations in the maturity of smart city development in medium-sized municipalities in the Nordic region. The findings indicate that successful implementation of smart city projects is related to a structured organizational setup, clear goals and strategies, support from a strategic facilitator and focus on project scaling. Further, the findings suggest that the contextual factors of local autonomy, local conditions and the country-level approach to public innovation influence smart city development. The paper provides originality and value by identifying characteristics on how smart city development is organized in medium-sized municipalities across Nordic countries, and how the development is influenced by contextual factors.
Article 2, The municipality's role in a smart IoT-ecosystem:
IoT is considered an enabling technology in smart city development. Despite this, there is little to no research exemplifying and analysing the use of IoT for smart city development. Thus, the purpose of this paper is to study how municipalities plan for and utilize IoT in smart city development and how they collaborate with actors in the IoT-ecosystem. Data is collected through interviews of smart city-leaders in medium-sized municipalities in Norway, supplemented with strategy documents, reports and statistics collected online. The analytical approach is a multiple case study analysis where the selected case-municipalities are analyzed and compared by using a smart city-framework adopted for IoT. The findings suggest that the aim of IoT-enabled smart city development is to lower costs and make the municipality an attractive place to live and work. It is found that utilizing IoT is not a goal in itself, but that the technology is seen as a means to reach smart city-objectives. The municipalities strives towards opening up the collected data from sensors and facilitate open innovation with local actors. However, the findings suggest that the IoT-ecosystem for collaboration is complex and difficult to navigate. This paper provides originality and value by providing practical insight into how medium-sized municipalities plan for and utilize IoT in smart city development, how different actors contribute in the IoT-ecosystem and how the municipality collaborate with the different actors.
Despite the thesis' identified challenges related to smart city development in the Nordic region, all Nordic countries have been found to stand out as digital front-runners in Europe, as well as in a global perspective. Hence, smart medium-sized municipalities in the Nordic region seem to be amongst the most advanced municipalities in the World. Thereby, smart city development in Nordic medium-sized municipalities may act as leading examples for smart city development in smaller communities in other countries. In Norway, all the case-municipalities have initiated IoT-projects within multiple municipal services, and their IoT-projects will continue to progress in scale and scope by continuously connecting more devices. Hence, future prospects of smart city development in Nordic municipalities have great potential and may include the use of massive IoT. | |
