Risikovurdering av arbeidsmiljø i offshoreindustrien

Abstract

Som en del av masterløpet i HMS ved NTNU ble det på høstsemesteret 2019 skrevet prosjektoppgave, hvor det i Petroleumtilsynets (PTIL) tilsynsrapporter fra 2018 og 2019 ble avdekket en stor andel avvik innen risikovurdering av arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheter. Formålet med denne masteroppgaven er å finne mulige årsaker til at disse avvikene oppstår. For å besvare dette har problemstillingen blitt delt inn i tre forskningsspørsmål. Disse omhandler begrepet risikovurdering, metoder for risikovurdering av ergonomiske arbeidsmiljøforhold, samt informantenes formening om mulige årsaker for tilstedeværelsen av avvik i næringen.

Oppgaven baserer seg på en tverrsnittsanalyse med induktiv tilnærming for å besvare problemstillingen. Det er benyttet en kvalitativ fremgangsmåte, gjennom intervju av personer i norsk petroleumsnæring som jobber innen risikovurdering av arbeidsmiljø. Personer fra PTIL med ansvarområde innen arbeidsmiljø ble også intervjuet. På grunn av fokus på ergonomi i et av forskningsspørsmålene, var det ønsket at noen informanter hadde kjennskap til dette temaet. Det ble til slutt intervjuet til sammen ni informanter, fem fra bedrifter og fire fra PTIL.

Resultatene fra intervjuene viser at bedriftene har en mer praktisk og eksemplifiserende forklaring av begrepet risikovurdering, mens informanter fra PTIL har en mer teoretisk tilnærming til begrepet. Informantene fra bedriftene og PTIL er enig om at kjennetegnene til en god risikovurdering handler mye om å ha de riktige ressursene til stede. Fraværet av et eller flere kjennetegn skaper en mangelfull risikovurdering. Bedriftene virker å ha god forståelse for hvilke metoder som er tilgjengelig, samt gode å benytte i risikovurdering av ergonomiske arbeidsmiljøforhold. Problemet ligger i at de tilgjengelige metodene kun kan benyttes i grovkartlegginger, og det er en mangel i metoder for å utføre videre, detaljert kartlegging. PTIL legger frem at det er manglende kunnskap om ergonomi og hvordan tilgjengelige metoder skal benyttes til risikovurdering, som skaper en misforståelse og derav avvik på området.

Det kan være mange grunner til at avvik innenfor arbeidsmiljø i offshorebransjen oppstår. En vesentlig grunn er trolig at PTIL har skiftet fokus etter at de fikk kritikk i riksrevisjonen om at de ikke sjekket opp avvik fra tidligere hos bedriftene. Dette gjøres nå mye mer regelmessig enn tidligere. Det nevnes videre at en grunn kan være det høye ambisjonsnivået som myndighetene har til HMS i petroleumsnæringen. En kombinasjon av høye krav og tettere oppfølgning fra PTIL, øker sannsynligheten for at de avvik som er til stede blir avdekket. Reguleringer gjennom Rasmussen's flernivåmodell og ideen bak Hollnagel's prinsipp om WYLFIWYF kan forklare hvorfor det oppstår avvik og hva som avgjør om de avdekkes eller ikke.

As a part of the master course in HSE at NTNU, a project assignment about deviations found during performance of audits in the petroleum industry done by the Norwegian Petroleum Safety Authority (PSA-N) was written in the fallsemester of 2019. This assignment revealed a high number of deviations connected to risk assessment performance. This master thesis will continue on this path, and try to find causes to the high number of deviations within performance of risk assessments. The approach to the problem in this thesis has been devided into three subcategories. These subcategories deal with the understanding of the concept risk assessment, methology for risk assessing ergonomic work environment, and reasons for deviations to occur explained by informants from the industry and PSA-N.

A cross sectional study is used for this thesis along with an inductive approach to the issue. A qualitative method has been used by performing interviews of employees from the petroleum industry working with risk assessment of exposures in the work environment. Also, employees from the PSA-N with responsibility of health and work environment exposures have taken part in the interviews. Since one of the subcategories has main focus on ergonomic load, some of the informants had familiarity to this subject. In total nine informants have participated, five from petroleum companies and four form the PSA-N.

Results from the interviews show that there is a more practical apprach to the concept of risk assessment, through the use of examples, among the informants from the industry. Informants from the PSA-N had a more theoretical approach to the concept. The characteristics of a correctly and well done risk assessment were similarly explained by informants from the industry and PSA-N, where both parts emphesizes the importance of holding and using the available resources. Shortcutting some of the characteristics will result in deviations. The industry has good knowlegde of the available and validated methods in risk assessment of ergonomic load in the work environment. On the other hand is an absence of available methods to perform further, detailed mapping an issue. PSA-N put forward the challenge of lack of understanding on how to use these methods correctly, and knowlegde about ergonomics in general. This leads to misunderstandings and therefore most likely deviations.

Both the PSA-N and the industry list many possible reasons for the occurance of deviations in risk assessments of work environment exposures. After the regulation from the Norwegian National Audit, the PSA-N changed focus through a system of more strategic follow-up of deviations. A high ambition from the Norwegian government that the Norwegian petroleum industry shall be world leading in HSE-work, had lead to stricter regulatory requirements. A combination of high level of ambition and closer follow-up from the PSA-N, has increased the likelihood for the discovery of deviations. Regulation through Rasmussen's model of a socio-techno system and the idea of Hollnagel's principle of WYLFIWYF will in most cases explain why deviations occur because of regulations and what settles the ability to discover deviations.