| dc.description.abstract | Denne oppgaven har studert hvorfor det er motstand mot prestasjonsmålingssystemer (PMSer) i sykehus. Et PMS benyttes til å evaluere prestasjon, slik at forbedringer og utfordringer kan identifiseres. Motstand betraktes i denne oppgaven som noe brukerne rasjonelt sett kan ha grunn til å yte. Motstand betraktes også som noe ikke-binært. Det betyr at en bruker behøver ikke å være enten mot eller for PMSet, men at graden av motstanden kan befinne seg mellom ingen og fullstendig. Motstand mot PMS i sykehus er forsket på gjennom å studere praksis. Årsaken til dette er at motstand kan forstås som en del av en praksis, og må følgelig studeres situert i praksisen. Motstand antas ofte å være noe irrasjonelt knyttet til enkeltindivider som et resultat av endring. Denne forskningen presenterer derimot en forklaring på hvorfor brukerne motsetter seg PMS i sykehus som ikke direkte bunner ut i irrasjonalitet og frykt.
Oppgaven er basert på empiri fra casen Oslo universitetssykehus. Analysen av datamateriale ender opp i en forklaringsmodell. Forklaringsmodellen består av elleve temaer som sammensatt gir en forklaring på hvorfor det er motstand mot PMS i sykehus. Temaene er utfallet av analysen der komponentene «verktøyet PMS», «praksis», «holdninger», «identitet» og «interessenter» har vært veiledende. «Verktøyet PMS» innebærer systemet som en materiell komponent, «praksis» er gjentakende handlinger, og de tre sistnevnte er faktorer som er med på å forme praksis. Komponentene utgjør fokusområdene motstanden ligger i, og vil sammen kunne gi den sammensatte forklaringen for hvorfor motstand eksisterer.
Overordnet presenterer forklaringsmodellen at motstanden mot PMS er knyttet til en profesjonskamp mellom ulike interessenter som forsterkes av inkonsistente målsettinger og grunnleggende holdninger som står i konflikt med PMSet. Det fremkommer å eksistere grunnleggende holdninger hos brukerne knyttet til at arbeidet på sykehus ikke kan fastsettes i enkle indikatorer, samt at bestemmende ledelse på høyere nivåer etterstreber styring og kontroll over arbeidet. Disse grunnleggende holdningene, sammen med en identitet knyttet til høy grad av autonomi og et PMS med mangler, bidrar til å forsterke motstand mot PMSet. Graden av motstanden mot PMSet kommer til uttrykk gjennom en selektiv bruk av PMSet.
Det er kjent at det er motstand mot PMS i sykehus, og denne oppgaven bidrar til forskning ved å forklare hvorfor denne motstanden eksisterer. Forklaringene for motstanden tilknyttet komponentene holdninger, identitet og interessenter vil være mulig å overføre til andre sykehus enn oppgavens forskningsobjekt. Videre fremkommer det av studien at praktikere vil kunne bidra til å redusere motstanden ved å motvirke temaene: lite dynamisk PMS, høyt aggregeringsnivå på måltallene, lite brukervennlig system og mangelfull opplæring i PMS. Likevel vil det kunne forbli noen grad av motstand mot PMS i sykehus fordi temaene knyttet til holdninger, identitet og delvis interessenter er relativt uforanderlige. | |
| dc.description.abstract | In this master’s thesis, we have studied why there is resistance to performance measurement systems (PMS) in hospitals. A PMS is used to assess performance, so that improvements and challenges can be identified. In this thesis, actor’s resistance is considered to have a rational explanation. Further, resistance is considered to be non-binary. This means that a user of the PMS does not have to either totally resist or not resist the system at all, but the resistance may be somewhere in between. Resistance to PMS in hospitals is researched through studying practice. The reason for this, is that resistance can be understood as being a part of practice, and consequently needs to be studied situated in practice. Resistance is often assumed to be an irrational expression of an individual as a result of a change. However, this research provides an explanation, which is not based on irrationality and fear, to why users resist PMS in hospitals.
This research is based on empiricism from the case Oslo University Hospital. The analysis of the data material results in an explanatory model. The model consists of eleven themes that composes an explanation as to why there is resistance to PMS in hospitals. The themes are the outcome of the analysis that has been guided by the components: “The tool PMS”, “practice”, “believes”, “identity” and “interests of stakeholders”. “The tool PMS” involves the system as a material component, “practice” is repetitive actions, and the three latter themes are factors that forms practice. The components constitute the areas where resistance can be found, and together they provide the composite explanation of why resistance exists.
The explanatory model presents that resistance to PMS is linked to differences in professions between different stakeholders, which is enhanced by inconsistent objectives and basic believes that is conflicting with the PMS. It appears that the users of the PMS have the basic believes that their work cannot be determined in simple indicators and that the management at higher levels in the hierarchy strives to monitor and control their work. These basic believes, along with a high degree of autonomy being a part of identity and an inadequate PMS contribute to enhance resistance. The degree of resistance to the PMS appears through a selective use of the PMS.
It is known that there is resistance to PMS in hospitals, and this master’s thesis contributes to the research field by explaining why this resistance exists. The explanations for resistance associated with the components believes, identity and interests of stakeholders will be possible to generalize to hospitals other than the case studied in this thesis. Furthermore, the study shows that practitioners will able to contribute to reduce the resistance by countering the following themes: the PMS is not sufficiently dynamic, high level of aggregation of performance indicators, the user friendliness of the system is poor, and the inadequate training in PMS. Nevertheless, some degree of resistance to PMS in hospitals might remain, due to the themes associated with believes, identity and partly interests of stakeholder being relatively unchangeable. | |
