Entering Emerging Industries in Developed and Emerging Economies

Abstract

Opp gjennom årene har institusjonell teori vist seg å være et hyppig brukt teoretisk rammeverk for å studere selskapers inngang i nye markeder. I forbindelse med dette har forskere bidratt med ulik innsikt i påvirkningen av institusjonell avstand fra hjemmemarkedet og usikkerhet i vertslandet. Når det gjelder det sistnevnte, har spesielt fremvoksende økonomier fått mye fokus. Parallelt med dette har forskere også vist stor interesse for hvordan selskaper skal gå inn i voksende industrier. Selv om denne litteraturen fortsatt er relativt lite utviklet, har forskere også her benyttet seg av et institusjonelt perspektiv. Til tross for denne økende interessen, er det gjort lite forskning som sammenligner voksende industrier i fremvoksende og utviklede land spesielt. Gjennom et kvalitativt case-studie på ulike inngangsstrategier i tre forskjellige voksende havvind markeder, ønsker vi å fylle dette forskningsrommet. I denne masteroppgaven skal vi undersøke sentrale strategiske utfordringer og strategier ved inngang i voksende industrier i forskjellige vertsland med ulik institusjonelle miljø.

Gjennom å både ta hensyn til påvirkningen av institusjonell usikkerhet og avstand, finner vi at prosessen om å skaffe institusjonell kunnskap og legitimitet er sentrale strategiske utfordringer. Funnene våre fremhever også samarbeidsstrategier som tiltak for å håndtere disse utfordringene. Imens selskapene benyttet seg av delt eierskap, oppkjøp og bedrift-politisk aktivitet for å skaffe institusjonell kunnskap, har legitimitet blitt oppnådd gjennom samfunnsansvarlige strategier i tillegg til styringsstrategier overfor leverandører. Vi finner også at omfanget av disse strategiene varierer mellom de ulike institusjonelle miljøene i vertslandene. For å skaffe legitimitet og formell institusjonell kunnskap, impliserer funnene våre at strategiene ovenfor burde benyttes i relativt lik grad ved inngang av voksende industrier i både fremvoksende og utviklede økonomier med høy institusjonell avstand, kombinert med avtagende formell institusjonell usikkerhet for sistnevnte. Videre, for uformell institusjonell kunnskap, burde selskaper benytte delt eierskap i høyere grad når de går inn i voksende industrier i fremvoksende økonomier med høy uformell institusjonell avstand og usikkerhet sammenlignet med utviklede økonomier. For slike markeder, burde styringsstrategier også benyttes i større grad for å håndtere høyere risiko for agent-problemer.

Over the years, institutional theory has shown to be a widely applied theoretical framework when studying firms' entry strategies into new markets. Regarding this literature, scholars have provided variations of insights on the impact of institutional distance and uncertainty on firms' strategizing. Related to the latter attribute, especially emerging economies as opposed to developed economies have received increased attention. Meanwhile, there has been a growing interest in how firms should enter emerging industries in particular. Yet being in a nascent stage, scholars have shown interest in applying institutional-based perspectives also within this literary field. Despite the increasing interest in institutional impacts on both country and industry level, little research has been conducted on the comparison of emerging industries in emerging and developed economies in particular. From a qualitative and multiple case study on firm entry into three different emerging offshore wind markets, we aim to fill the above research gap. In this thesis, we will investigate central strategic challenges and strategies when entering emerging industries in different host country institutional environments.

While considering both the impact of institutional uncertainty and distance, we find that central strategic challenges concern the process of gaining institutional knowledge and legitimacy. Correspondingly, our findings highlight collaborative strategies as means to overcome these challenges. While shared ownership, acquisitions and corporate political activity strategies have been applied in order to gain institutional knowledge, legitimacy has been achieved through corporate social responsibility as well as governance strategies towards suppliers. We also find that the level of such strategies vary across different host country institutional environments. For gaining legitimacy and formal institutional knowledge, our findings imply that these strategies should to a relatively similar degree be adopted by firms when entering emerging industries in both institutionally distant developed and emerging economies combined with decreasing formal institutional uncertainty in the latter. Moreover for informal institutional knowledge, firms should adopt shared ownership to a higher extent when entering emerging industries in emerging economies with high informal institutional uncertainties and distances than developed economies. For such markets, governance strategies should also to a higher extent be performed in order to handle increased risks for agency problems.