Structural Impact on Relational Coordination and Organizational Learning: A Study of Norwegian Organizations

Abstract

Sammendrag

Formål: Denne oppgaven tar sikte på å undersøke virkningen av organisasjonsstruktur (sentralisering, formalisering og spesialisering) på relasjonell koordinering, med tanke på den betingede rollen av gjensidig avhengighet i dette forholdet. Studien undersøker videre effekten av relasjonell koordinering på organisasjonslæring i tillegg til å utforske meklingseffekten av relasjonell koordinering i forholdet mellom organisasjonsstruktur og organisasjonslæring.

Design/Metodikk/Tilnærming: Studien benyttet en tverrsnittsundersøkelse og samlet inn data fra 80 offentlige og private organisasjoner i Norge. Etter å ha renset dataen, brukte vi en strukturell ligningsmodelleringsmetode for å teste hypotesene. Vi analyserte data ved hjelp av den delvise minste kvadraters strukturelle ligningsmodelleringsteknikk i Smart-PLS.

Resultater: Resultatene avdekket en positiv sammenheng mellom formalisering og relasjonell koordinering, og en negativ sammenheng mellom sentralisering og relasjonell koordinering, som sammen gir grunnlag til relevansen av en hybridstruktur. Videre fant vi en positiv sammenheng mellom relasjonell koordinering og organisatorisk læring, og meklingseffekten av relasjonell koordinasjon ble også støttet. Vi fant ikke støtte for effekten av spesialisering og den modererende rollen til gjensidig avhengighet.

Originalitet/Verdi: Studien fyller et viktig hull i litteraturen ved å ta for seg hvordan organisasjonsstruktur gir mulighet til å pleie relasjonell koordinering og hvordan den fremmer organisasjonslæring.

Praktiske implikasjoner: Funnene i oppgaven gir viktige ledelsesmessige innblikk i å kombinere formalisering og desentralisering i utformingen av en organisasjonsstruktur for å skape best grunnlag for å få relasjonell koordinering og organisatorisk læring til å blomstre.

Nøkkelord: Organisasjonsstruktur, Relasjonell koordinering, Organisasjonslæring

Purpose: This paper aims to examine the impact of organizational structure (centralization, formalization, and specialization) on relational coordination, considering the contingent role of interdependence in this relationship. The study further examines the effect of relational coordination on organizational learning in addition to exploring the mediation effect of relational coordination in the relationship between organizational structure and organizational learning.

Design/Methodology/Approach: The study used a cross-sectional survey design and collected data from 80 public and private sector organizations in Norway. After cleaning the data, we adopted a structural equation modeling approach to test the hypotheses. We analyzed data using the partial least squares structural equation modeling technique in Smart-PLS.

Findings: The findings revealed a positive relationship between formalization and relational coordination, and a negative relationship between centralization and relational coordination, which together suggest the relevance of a hybrid structure. Moreover, we found a positive relationship between relational coordination and organizational learning and the mediation effect of relational coordination was also supported. We did not find support for the hypothesized effect of specialization and the moderating role of interdependence.

Originality/Value: The study fills an important gap in the literature by addressing how organizational structure provides a context to nurture relational coordination and how it promotes organizational learning.

Practical Implications: The findings provide important managerial implications to combine formalization and decentralization in the design of an organizational structure to create a favorable internal context for relational coordination and organizational learning to flourish.

Keywords: Organizational Structure, Relational Coordination, Organizational Learning