Økologisk Sápmi - En økomusikologisk studie av joik som aktivistisk og handlingsutløsende musikkpraksis

Abstract

Å vektlegge hvordan musikkvitenskapelig forskning deltar i miljødiskursen, kan bidra til en bredere kunnskap om hvordan musikken kan sette i gang en miljøvennlig bevissthet hos mennesker i møte med klimakrisen.

Joik har vært i aktiv bruk i mange samisk-aktivistiske saker, der denne vokaltradisjonen, som musikk i moderne tid, ofte har blitt assosiert med politiske diskurser, blant annet i sammenheng med den grønne kolonialismen. I bruken av ulike former for tradisjonell og moderne joik, som del av samisk kultur, fremheves det et inspirerende forhold mellom mennesket/kultur og natur, som et symbol på en større helhet.

Når musikk finner sted i en spesiell kontekst, settes følelsene våre i spill. Gjennom å studere menneskers psykologi, antropologi, sosiologi og filosofi, kan vi se hva disse følelsene gjør med våre handlingsmønstre. Dermed spiller musikken en rolle i hvordan vi forholder oss til verden, hverandre og hvordan vi samhandler. Dette gjelder også miljøaktivisme. Ved å undersøke samisk-aktivistiske case-studier som økomusikologisk forskningsobjekt, i sammenheng med musikk som menneskelig følelsesvekker, ser vi at musikkvitenskapen gjør seg svært gjeldende i miljødiskursen, og kan bidra med interessant forskning i møte med dette problemet. Et økt samarbeid på tvers av felt og vitenskaper vil dermed ha stor betydning for en bredere forståelse av forholdet mellom mennesket og naturen.

Emphasising how musicological research participates in the environmental discourse, can contribute with knowledge about how music can initiate an environmental-friendly awareness when facing the climate crisis.

Joik has been in active use in many sami-activist cases, where this vocal tradition, as music in modern times, often has been associated with political discourses, for example in the context of green colonialism. In various forms of traditional and modern joik, as part of the sami culture, an inspiring relationship between human/culture and nature appears, as a symbol to a larger whole.

When music occurs in a particular context, our emotions are set in play. By studying human psychology, anthropology, sociology and philosophy, we can observe what these emotions do to our patterns of action. Music, therefore, plays a role in how we live in the world, in our connections to others and in how we interact. This also applies to environmentalism. By examining sami-activist case-studies as an ecomusicological research object, in relation to human emotions, musicological studies become an important factor in the environmental discourse, and can contribute with interesting research when facing this problem. Increased collaboration across scholarly fields and sciences will be of great importance when aiming at developing a broader understanding of the relationship between human and nature.