| dc.description.abstract | Denne masteroppgåva har hatt to formål: Å kartleggje studentkormiljøet i Trondheim, og å utforske studentkor som fenomen på. I Trondheim har det vore studentkor heilt sidan Norges tekniske høgskole vert stifta i 1910. Trondhjems studentersangforening er framleis aktive, og spelar ei viktig rolle i studentkormiljøet som tradisjonsbærar. Sidan 2010-talet har det derimot vorte stifta ei heil rekkje studentkor med tilknyting til linjeforeiningane, og sidan 2012 har kora hatt ein møteplass igjennom dei lokale kortreffa Korstock og Sjungom.
Oppgåva tar utgangspunkt i spørsmålet «kva vil det seie å delta i studentkor», og undersøker ulike aspekt ved studentkorlivet. Datamaterialet i oppgåva er generert gjennom ei spørjeundersøking (n= 193) og 12 djupinterjuv, og undersøker fire sentrale tema: (i) Trivsel, (ii) motivasjon, (iii) alkohol og festkultur, og (iv) kororganisering. Ut i frå dette vert dataet sett i lys av modernitetsteorien til Anthony Giddens (1991) og Tia DeNora (2000) sin teori om musikk som «sjølvets teknologi». I kapittel fire gjer eg ei detaljert skildring av tre studentkor med ulike posisjon i miljøet, før eg i kapittel fem utforskar dei lokale kortreffa igjennom auga til deltakarane.
Det moderne samfunnet består av ulike sosiale modus, hevdar Giddens (1990). Eg ser på koret som éin av mange sosiale modus deltakarane redefinerer narrativet om seg sjølv. Tia DeNora (2000) undersøker i boka Music in everyday life kva makt musikken har, og kva rolle musikken spelar i kvardagen til folk. Musikk blir då ein teknologi for sjølvet, hevdar ho. I denne samanhengen kan ein sjå på kora som institusjonar som til saman dannar ei kompleks og mangfaldig scene. Eiksund (2019) tilbyr oss ei betre forståing av denne scena med å sjå på koret som eit spenningsfelt, og dette er eit konsept eg har bygd vidare på i oppgåva mi. Hans modell viser derimot ikkje relasjon mellom kor.
Dei årlege lokale kortreffa, spelar ei viktig rolle i studentkora si vekst og stabilitet. Eg argumenterer for at ikkje berre musikken i seg sjølv, men heile koret og kormiljøet kan bli forstått som sjølvets teknologi, og som eit sosialt modus der deltakarane kan bruke koret til å redefinere narrativet om seg sjølv. På same tid er korscena eit spenningsfelt mellom ulike faktorar. Eg argumenterer for at studentkora i Trondheim er ein mektig institusjon som har potensiale til å vere eit inkluderande fellesskap kor unge vaksne kan redefinere narrativet om seg sjølv, på same tid som det har potensialet til å vere eit ekskluderande fellesskap. | |
| dc.description.abstract | The objective of this master thesis has been twofold: to map the student choir scene in Trondheim, and to explore different approaches to the wider phenomenon of student choirs. Trondheim’s student choir tradition dates back to the opening of the university in 1910. The male academic choir that was founded, Trondhjems Studentersangforening, is still active, and plays an important role as a bearer of tradition in the student choir scene. However, since the 2010s a new wave of student choirs has emerged, often created as a part of the student organization to a specific study programme. Since 2012 these choirs have been gathering in two local choir festivals for student choirs, Korstock, and Sjungom.
The thesis gravitates around the main question “what does it mean to participate in student choirs?” and thereby explores different aspects of the life in a choir. The data that forms the basis of the thesis was generated through a survey (n=193) and 12 in-depth interviews, circling around four main themes: (i) wellbeing, (ii) motivation, (iii) alcohol and party culture, and (iv) choir organization. I analyse the data through the lens of Anthony Giddens (1991) theory of modernity, and Tia DeNora’s (2000) idea of music as a technology of the self. In chapter four I give an in-depth depiction of three student choirs, before I in chapter five explore the local choir festivals.
Modern society consists of different social modes, Giddens (1990) argues. I look at the choir as one of many social modes where participants can redefine themselves. Tia DeNora (2000) explores in her book about music in everyday life, how music constitutes power, and how people in different contexts use music as a resource. Music then, she argues, is a technology of the self. Choirs offer particular social institutions that together form a complex and diverse scene. Eiksund (2019), building on Giddens, offers us a better understanding through his concept of choir as a field of tension. I draw on this idea in my thesis and in turn expand on it to explore the interaction between choirs.
Through the annual choir festivals, the choir scene in Trondheim plays an important role in stimulating local student choir growth and stability. I argue that not only the music, but the whole choir and the community can be understood as a technology of the self, as well as a social mode, in which the participants can use the choirs, directly or indirectly to redefine the narrative of the self. At the same time, the choir scene is a field of tension between different factors. I propose that the student choirs in Trondheim is a powerful institution that has the potential to be an inclusive scene in which young adults can redefine the narrative of themselves, but also a scene that has the potential to be a site of exclusion. | |
