Frida Hansen og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Abstract

BAKGRUNN Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har en stor samling av tekstilkunst og har stolte vevetradisjoner. I denne bacheloroppgaven er det tatt utgangspunkt i Frida Hansens billedvev Pioner (1901) som er en del av samlingen til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Verket ble først kjøpt inn av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1980 og ikke i verkets samtid til tross for at forbildefunksjonen hadde vært sentral siden kunstindustrimuseet ble etablert i 1893. Det kunne se ut som om Hansen ikke ble kvalifisert som forbildemateriale for museet i sin samtid, men ble i stedet et historiebasert innkjøp 80 år etter at verket ble laget.

HENSIKT Hensikten med dette arbeidet er å se på mulige årsaker til at Frida Hansens kunstverk ikke ble kvalifisert som forbildemateriale for i sin samtid. Hensikten er å se nærmere på både mulige subjektive og samfunnsstrukturelle begrunnelser. Hvordan kan Nordenfjeldske kunstindustrimuseums sin egen historie ha hatt påvirkning på hvorfor Hansen ikke ble kjøpt inn til dette museet som har en stor samling av tekstilkunst og stolte vevetradisjoner før på 1980-tallet?

OPPSETT I del 1 av besvarelsen ses verket Pioner i sin museale kontekst og i lys av Nordenfjeldske samlingshistorie. Her ses samlingshistorien i perspektiver gjennom direktørene, den første helt fram til 1980 da Pioner ble innkjøpt. Her blir det sett på deres interessefelt og noen samfunns- og økonomiske elementer som har påvirket museet. I del 2 går jeg nærmere inn på samtiden til Pioner og Frida Hansen. Her vektlegges blant annet et brev fra 1900 som er skrevet av daværende direktør Jens Thiis. Her uttrykker han sin mening om Hansens kunst. Dette brevet kan peke mot mulige grunner til at hun ikke ble kjøpt inn mens Thiis var direktør.

RESULTAT/ FUNN Frida Hansen var veldig anerkjent i Norge og ut i Europa i sin samtid – til tross for at hennes verk ikke ble innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i hennes samtid. Thiis kritikk av Hansen kan dreie seg om hans estetiske preferanser, diskriminering knyttet til kvinnen som kunster, interessekonflikt og økonomiske interesser.

KONKLUSJON Det kan synes som om interessekonflikt og økonomiske interesser er den mest sannsynlige faktoren som ligger til grunn for kritikken fra Thiis om Hansens kunst, og dermed en tungtveiende årsak til at hennes kunst ikke ble innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i hennes samtid. Med denne oppgaven vises det hvordan et verk sin museale kontekst kan bli påvirket av en subjektiv mening og dermed få ha en lengre historie en selve proveniensen.

THESIS BACKGROUND Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum has a large collection of textile art and has a proud weaving tradition. This bachelor thesis is based on Frida Hansen's tapestry Pioner (1901), which is part of the collection at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. The work was purchased by Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum in 1980 and not at the time the piece was made, despite the fact that the model function had been practiced since the museum was established in 1893. It could seem like Hansen was not qualified as a model material for the museum in her own time, but instead became a history-based purchase 80 years after the tapastry was made.

PURPOSE The purpose of this thesis is to look at possible reasons why Frida Hansen's artworks were not qualified as model material in her time for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. The purpose is to look more closely at possible subjective and socio-structural reasons. How can Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum's own history have had an impact on why Hansen was not purchased by this museum, which has a large collection of textile art and proud weaving tradition, until the 1980s?

STRUCTURE In part 1 of the assignment, Pioner is seen with its museum/museal context and in the light of Nordenfjeldske's collection history. Here, the history of the collection is seen in perspectives through the directors, from the first one til the one who was director in 1980 when Pioner was purchased.Its is looked through their fields of interest and some social and economic elements that have influenced the museum. In part 2, I take a closer look at Pioner and Frida Hansen own time. Emphasis is placed on a letter from 1900 written by the then director Jens Thiis. In the letter he expresses his opinion about Hansen's art. This letter may point to possible reasons why she was not purchased to the museum while Thiis was director.

RESULTS Frida Hansen was very well known in Norway and in Europe in her time - despite the fact that her work was not purchased by Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum in her own time. Thiis's critique of Hansen may be about his aesthetic preferences, discrimination related to women as artists, conflict of interest and financial interests.

CONCLUSION It may seem that conflict of interest and financial interests are the most probable factors underlying Thiis's criticism of Hansen's art, and therefore a compelling reason why her art was not purchased by Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum in her lifetime. This thesis shows how a piece's museum/museal context can be influenced by a subjective opinion and thus have a longer history than the provenance itself.