Den uformelle samtalen: En faktor for effektiv kunnskapsutveksling i havbruksnæringen?

Abstract

Denne oppgaven er et samarbeid mellom Brohode Havbruk og emnet «Medievitere i praksis» på instituttet for kunst- og medievitenskap på NTNU. Oppgaven tar for seg på hvilke måter den blå næringen på Rørvik og Flatanger opplever hvordan kommunikasjonen har endret seg mellom de og forskningsmiljøene i Trondheim i forbindelse med koronanedstengningen, og de endrede kommunikasjonsformene som har kommet med det. Det siste året har arbeidshverdagen hovedsakelig vært digitalt, og derfor har den blå næringen fra sitt perspektiv gitt verdifull informasjon om hva som er styrker og svakheter med digitale plattformer.

Gjennom kvalitative intervjuer har fem informanter fra ulike bedrifter med tilknytning til Rørvik og Flatanger blitt intervjuet, samtidig som har jeg brukt relevant teori som empiri for å støtte opp deres erfaringer rundt temaet. Det er mediumteori utviklet av Joshua Meyrowitz som danner grunnlaget i teorien, men også digital kompetanse og ulike faktorer som bidrar til å påvirke om kommunikasjonen blir suksessfull eller ikke på digitale plattformer, er inkludert i oppgaven. Funnene viser til at fremdriftsmøter og inkludering av fagfolk med nøkkelfunksjoner fungerer godt over digitale plattformer. Derimot mer dialogdrevne, kreative møter er mindre effektiv. En faktor som bidrar til det, er at den uformelle samtalen forsvinner med digitale møter. Småprat bidrar til å skape felles tolkninger av normer og folk. Når den blir borte, mister møtedeltakerne mellommenneskelige mål. Samtidig er det i småpraten at nye ideer oppstår, og derfor blir disse møtene utilstrekkelige over digitale plattformer.

This thesis is a collaboration between Brohode Havbruk and the course «Medievitere i Praksis», a practical version of the bachelor's in Media Studies at the Department of Art and Media Studies, NTNU (The Norwegian University of Science and Technology). The topic of the thesis is in which ways the communication has changed between the blue sector in Rørvik and Flatanger and science environments in Trondheim concerning the Covid-19 lockdown, and the changed forms of communication. In the past year, the workplace has been digital, and that is why the perspective of the blue sector have given valuable information about digital platforms' strengths and weaknesses.

Through a qualitative research method, five informants from different firms with affiliation to Rørvik and Flatanger have been interviewed. Simultaneously, I have been using relevant theory as empirical evidence to support their experiences. Medium theory, developed by Joshua Meyrowitz, creates the foundation of the theory, but also digital literacy and several factors which affect if the communication through digital platforms are successful or not, are included in the thesis. My results show that update meetings work well with digital platforms. At the same time, it gives an opportunity to include key people from the production. On the other hand, dialog-driven, creative meetings are less effective. Less informal conversations are mentioned as one of the reasons why. Smalltalk creates mutual interpretations of both norms and people. When it disappears, the participants lose interpersonal goals. Innovative ideas often occur in those conversations, and that is why those meetings are inadequate on digital platforms.