Destruktive Tendenser

Abstract

Denne oppgaven har som utgangspunkt å studere destruktivitet som teknikk brukt på keramiske objekter i lys av begrepet remediering. Remediering har sitt opphav i medievitenskap, og viser til den pågående utviklingen og spesialiseringen av media via kombinasjon med andre media. Keramikk er et egnet materiale å bruke som eksempel på remedierende utvikling, siden det er et materiale som i praksis er dømt til å knuses. Intensjonen er å se hvorvidt bruk av destruktive teknikker kan reformulere objekter til kunst eller kunstnerisk materiale, uten at definisjonen kunsthåndverk begrenser forståelsen av kunstverket, og uten at kunsthåndverksaspektene ved objektene gjøres overflødig. Med utgangspunkt i keramiske verk av Paul Scott (1953) og Ai Weiwei (1957) granskes destruksjon i flere varianter for å bestemme om de møter kriteriene for å være en teknikk. Destruksjon som den forekommer i denne oppgaven, virker både fysisk og metaforisk på objektet. Både direkte ødeleggelse av materiale og form, men også appropriasjon og visuell redigering i overflaten defineres som destruktivt remedierende for objektet. Innen billedkunst og kunsthåndverk er et verk eller objekts innhold gjerne sett som tilhørende to forskjellige områder for fortolkning. Ved å se på tilfeller hvor bruksobjekter refereres til og kritiseres som kunstverk, må man gå ut ifra at det foregår en utvikling av både verk og objekt. Det er derfor relevant å snakke om remediering av keramiske objekter via destruksjon. Destruksjon, selv om det i utgangspunktet virker aggressivt og ødeleggende, kan også være et steg i en utviklingsprosess.

This thesis studies destruction as a remediating technique used on ceramic objects. Remediation has its origins in media studies and refers to the continuous development and specialisation of media through combining with other media. The intention is to define whether using destruction as a technique may reformulate craft objects into artworks or artistic materials without the definition craft limiting the interpretation of the artwork, and without making the crafting aspects of the objects redundant. Ceramic objects are an apt example of remediating destruction, as it is a material which is practically destined to break. By studying ceramic artworks by Paul Scott (1953) and Ai Weiwei (1957) destruction in several forms is scrutinized, in order to decide whether it meets the criteria of being called a technique. Destruction as it appears in this thesis, is expressed both physically and metaphorically in the objects. Both direct destruction of material and form, but also appropriation and surface editing are defined as destructively remediating the object. By looking at artworks where objects intended for use are referred to and judged as art, one must assume there is a change of the definition artwork and object alike. It is therefore relevant to discuss remediation of ceramic objects via destruction as this, aggressive and ruinous though it might seem, also can be a step in a developmental process.