Forsoning/Forvaring (2020): En undersøkelse av regissør-skuespillerens metoder og utfordringer i en etnografisk teaterproduksjon fra Trondheim Kretsfengsel

Abstract

Denne masteravhandlingen tar for seg et praksisbasert forskningsprosjekt basert på mitt arbeid med forestillingen Forsoning/Forvaring (2020). Avhandlingen setter søkelys på hvordan det er å være regissør og skuespiller i samme etnografiske monologforestilling. Som en del av forskningspraksisen fokuserer jeg på hvilke metodologiske valg jeg som regissør-skuespiller hadde som inngang til den kunstneriske delen av prosjektet. Gjennom praksisen har jeg utviklet en metode med fire innganger til arbeidet som har vært bærende elementer for meg og mitt arbeid som regissør-skuespiller. De fire inngangene er utvikling av tema basert på etnografisk materiale, utvikling av rom inspirert av fengsel som etnografisk felt, regissør-skuespillerens arbeid med etnografisk materiale i den fysiske iscenesettelsen og i arbeidet med tekst. I tillegg kommer de etiske utfordringer jeg har møtt på som regissør-skuespiller i bruken av etnografisk materiale. Disse fire inngangene har i møtet med det etnografiske feltet fungert som en veileder i min søken etter å skape en autentisk og gjenkjennbar forestilling. Forestillingen og min praksis har vært innenfor fengselsteaterfeltet og derfor tar avhandlingen også utgangspunkt i det internasjonale fengselsteaterfeltet og det norske fengselsteaterfeltet.

I dette arbeidet retter jeg søkelyset mot meg selv som regissør-skuespiller i en praksisbasert forskningstradisjon og viser hvordan jeg har anvendt etnografisk materiale i arbeidet med forestillingen. Gjennom avhandlingen legges det frem relevant empirisk datamateriale (hentet fra innsatte ved Trondheim Kretsfengsel og mine egne refleksjoner) knyttet opp mot teori på feltet. Empirien er med på å informere leseren om praksisens innhold, form og kontekst, samt å vise sammenhengen mellom praksis og teori. Til slutt legges det frem relevante praksisfunn som knyttes opp mot avhandlingens teoretiske fundament, og som peker mot hvordan man kan ta mitt forskningsbidrag videre.

This master thesis is a practice-based research project based on my work with the performance Forsoning/Forvaring (2020). The thesis sheds light upon how it is to be a director and an actor in the same ethnographic monologue performance. As part of my research practice, I focus on the methodological choices I had as a director-actor in the artistic part of the project. Through the practice, I have developed a method with four approaches to the work that has been key elements for me and my work as a director-actor. The four approaches are developed based on themes from the ethnographic material, the development of scenographic rooms inspired by prison as an ethnographic field, the director-actor’s work with ethnographic material in the physical staging and in the work with text. In addition, several ethical challenges I have faced as a director-actor in the use of ethnographic material are discussed. These four approaches have served as a guide in my quest to create an authentic and recognizable performance. The performance practice has been situated within the field of prison theater, and this thesis is therefore also related to the field of international prison theater as well as the field of Norwegian prison theater.

In this thesis, I focus on my role as a researcher in a practice-based research tradition and look at how I have functioned as a reflective practitioner. Throughout the thesis, relevant empirical data is presented (acquired from inmates at Trondheim Prison and my own reflections). This helps to inform the reader about the content, form and context of the practice, as well as it shows the connection between practice and theory. Finally, relevant findings from the practice are presented and linked to the theoretical foundation of the thesis, and they point towards how my research contribution can be extended in the future.