Sinnssykt? - En kvalitativ studie av fremstillingen av psykiske lidelser i NRKs dokumentarserie Sinnssykt

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan psykiske lidelser fremstilles i NRKs nye satsning Sinnssykt. Tre utvalgte episoder fra dokumentarserien analyseres med utgangspunkt i en kvalitativ tekstanalyse, hvor det er tatt i bruk en semiotisk tilnærming til materialet. Todorov’s sjangeraspekter brukes som innfalsvinkel til næranalyse av episodene, her beskrives og analyseres tekstens semantiske, uttrykksmessige, syntaktiske og pragmatiske aspekt. Som utgangspunkt for oppgaven redegjøres det kort for definisjonen av psykiske lidelser generelt og mer spesifikt de psykiske lidelsene som blir fremstilt i episodene som analyseres. Deretter skisseres hvordan media konstruer virkelighet og dermed påvirker virkelighetsoppfatningen vår, og gjennom stereotype fremstillinger kan bidra til stigmatisering av enkeltindivider og grupper. Begrepene stereotypifisering og annengjøring forklares så nærmere. Det grunnleggende innen Saussures semiotikk og hva denne teoretiske tilnærmingen går ut på belyses, dette innebærer en redegjørelse for hvordan semiotikkens tekstbegrep kan overføres til andre uttrykksformer. Siden Sinnssykt er en dokumentarserie redegjøres det generelt for sjangerbegrepet, før en videre definisjon av dokumentarsjangeren, og redegjørelse for dokumentariske representasjonsformer og sjangeraspekter. Sinnssykt inneholder både live-action- og animasjonsmateriale, bruk av animasjon som virkemiddel i dokumentar forklares derfor nærmere. Hovedfunnene fra studien viser at dokumentarserien fremstiller psykiske lidelser på en måte som bidrar til normalisering av psykiske lidelser. Allerede i første episode av Sinnssykt legges grunnlaget for den overordnede tematikken om hvordan man kan normalisere psykiske lidelser. Bruk av animasjon i serien bidrar til å fremstille lidelser som ville vært vanskelig å få til gjennom live-action, til noe synlig og konkret. Alt i alt fremstiller Sinnssykt psykiske lidelser på en avslappet og naturlig måte, selv om de seriøse aspektene knyttet til dette temaet ikke ignoreres. På denne måten viser Sinnssykt hvordan man bør forholde seg til psykiske lidelser.

This study explores how mental disorders are portrayed in NRKs Sinnssykt. Three selected episodes from the documentary series are analyzed based on a qualitative text analysis, where a semiotic approach to the material is used. Todorov's genre aspects are used as an approach to close analysis of the episodes, here the semantic, expressive, syntactic and pragmatic aspect of the text is described and analyzed. As a starting point for the thesis, a brief account is given of the definition of mental disorders in general and more specifically the mental disorders that are presented in the episodes that are analyzed. It then outlines how the media constructs reality and thus influences our perception of reality, and through stereotypical representations can contribute to the stigma of individuals and groups. The terms stereotyping and secondment are then explained in more detail. The basics of Saussure's semiotics and what this theoretical approach is about are elucidated, this involves an account of how the textual concept of semiotics can be transferred to other forms of expression. Since Sinnssykt is a documentary series, the concept of genre is generally explained, before a further definition of the documentary genre, modes of representation and genre aspects. Sinnssykt contains both live-action and animation material, the use of animation as a tool in documentaries is therefore explained in more detail. The main findings from the study show that the documentary series portray mental disorders in a way that contributes to the normalization of mental disorders. Already in the first episode of Sinnssykt, the foundation is laid for the overall theme of how to normalize mental disorders. The use of animation in the series helps to portray disorders in a way that would be difficult to achieve through live action, into something visible and concrete. Overall, Sinnssykt portrays mental disorders in a relaxed and natural way, even though the serious aspects employed on this topic are not ignored. In this way, Sinnssykt shows how to relate to mental disorders.