Identitet, dialog og kunnskap - Religionsfaget som et viktig fellesfag i samtidens flerkulturelle Norge

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av religionsfaget i den norske grunnskolen fra etableringen på 1990-tallet til 2015. Oppgaven fokuserer på hvordan faget har blitt presentert som et viktig fellesfag i samtidens flerkulturelle Norge. Studien er basert på offentlige dokumenter, blant annet læreplaner, Norges offentlige utredninger (NOUer) og stortingsmeldinger, som fremviser de politiske ideene bak faget.

Oppgaven fokuserer på religionsfagets tre sentrale målsettinger: Identitet, dialog og kunnskap. I analysen av fagets syn på identitet kommer utredningen Identitet og dialog spesielt frem, ved at utredningen argumenterer for at eksistensen av religionsfaget som et verdifag er spesielt viktig i samtiden. Utredningen fremviser at samtiden er preget av nye verditradisjoner, som negativt påvirker elevenes identitetsdannelsesprosess. Religionsfaget som et verdifag basert på religionene og livssynenes tradisjonelle verdier er dermed viktig for å gi elevene trygge rammer for identitetsdannelsesprosessen.

Fagets fremhevelse av dialog, kommer frem i fokuset på kulturmøter mellom de tradisjonene som faget fremhever som "våre" tradisjoner og "de andre" tradisjonene som er representert av landets nye religionsmangfold. Det er tydelig at faget har et tosidig mål. Et mål om å fremheve og videreføre den norske kulturarven som er representert av "våre" tradisjoner, samt et mål om å inkludere "de andre" tradisjonene innenfor forståelsen av fellesskapskulturen. "Våre" tradisjoner er representert ved kristendommen, humanismen og de samiske tradisjonene. "De andre" tradisjonene er representert ved de andre verdensreligionene og andre religiøse bevegelser.

Fagets kunnskapsdimensjon er koblet til fagets rolle som et ordinært skolefag, uten det gamle kristendomsfagets forkynnende element. Oppgaven ser på kunnskapsdimensjonen, ved å se på målet om å øke elevenes kulturelle kompetanse. Religionsfaget er skolens unike kulturfag som fokuserer på å gi elevene kunnskap om flere forskjellige kulturelle tradisjoner, som er viktig for å forstå kulturmangfoldet både i Norge og verden over. Oppgaven ser på hvilken kulturell kunnskap som er fremhevet i faget, og ser spesielt på skrift- og fortellingstradisjonene, historie og estetikk. Her er det tydelig at det er den kulturelle kunnskapen som er mest relevant innenfor den norske konteksten som er vektlagt. Likevel fremvises også mangfold, og det er noe tegn som tyder på at mangfoldet har fått en større plass i faget.

Oppgaven fremhever gjennomgående at fagets som et politisk nasjonsbyggende prosjekt er viktig for religionsfagets målsettinger og innhold. Faget fremhever en spesiell forståelse av rikskulturen som vektlegger Norges kulturelle arv. Samtidig er faget viktig for det politiske prosjektet om å representere større deler av det flerkulturelle samfunnet og skape en ny forståelse for samtidens norske felleskultur.

This Master thesis is a study of religious education in Norwegian primary education from the establishment in the 1990s to 2015. It focuses on how the subject has been presented as an important common core subject in today's multicultural Norway. The study is based on public documents, like curriculums, Official Norwegian Reports (NOUs) and Reports to the Storting, that show the political ideas behind the subject.

The thesis focuses on the subject's three main goals: Identity, dialogue and knowledge. In the analysis of the subjects view on identity, the report Identity and dialogue is especially relevant. The report argues that the existence of religious education as a value subject is especially important in present day. The report shows that the present day is affected by new value traditions, that negatively affect the process of forming the students` identity. Religious education as a value subject based on the traditional values found in religions and life stances are therefore important in order to provide the students with a safe environment in order to form their identities.

The subject's emphasis on dialogue is clear by the focus on culture meetings between what the subjects has named "our" and "the other" traditions. Traditions that are represented in the nation's new religious diversity. The subject has a dualistic goal. A goal of accentuating and carrying on the Norwegian cultural heritage that is represented in "our" traditions. And a goal of including "the other" traditions in the understanding of a bigger community culture. "Our" traditions are represented by Christianity, humanism and the Sami traditions. "The other" traditions are represented by the other world religions and other religious movements.

The subject's knowledge dimension is connected to its role as an ordinary school subject, without the old Christianity subject's evangelizing element. This thesis looks at the knowledge dimension by looking at the goal of increasing the students` cultural literacy. The subject of religion is the school's unique cultural subject that focuses on giving the students` knowledge about several different cultural traditions, that are important for understanding the cultural diversity in both Norway and the whole world. The thesis looks at what kind of cultural knowledge is emphasized, and looks especially at text- and story traditions, history and aesthetics. Here it is clear that cultural knowledge that are most relevant withing the Norwegian context is emphasised. Still there is some attention to diversity, and some signs that point to an increasing focus on this diversity.

The thesis shows that the subject as a nation building project is important for the subject's goals and content. The subject highlights a special understanding of the common culture that emphasizes Norway's cultural heritage. At the same time is the subject important for the political project of representing a bigger part of the multicultural society and creating a new understanding of today's Norwegian society.