DISCOURSE ON POWER: An analysis of the academic discourse on Pashtuns in North-West Pakistan

Abstract

Denne masteravhandlingen samler og analyserer akademisk forskning som ser på utviklingene i makt og kjønn i Pashtun-dominerte regioner i nord-vest Pakistan. Den setter søkelys på utviklingen i diskursen fra 1960-tallet til 2020. Avhandlingen tar inspirasjon fra Kocku von Stuckrad’s bruk av «discourse-historical analysis» som forskningsperspektiv. I tillegg hentes inspirasjon fra metodene «traditional, conceptual, og scoping litteratur reviews». Studiet bruker disse perspektivene ved å organisere forskningen kronologisk, tilføre historisk kontekst, og kritisk utforske trender i diskursen.

Avhandlingen identifiserer det dominerende fokuset i forskningsperioder og diskuterer hvordan forskningen har blitt påvirket av reproduksjonen av stereotyper, kolonial arv, og vestlig politisk og media diskurs. Analysen identifiserer fire hovedtemaer som er synlig i den akademiske litteraturen: Pashtunenes samfunnsstruktur, kjønn, «war on terror», og Islamsk lære. I det siste tiåret har forskningen på Pashtunene i nord-vest Pakistan blitt mer introspektiv, og den har tydeligere satt søkelys på overlappende faktorer.

For å peke mot noen av de overlappende faktorene som fremtidig forskning bør sette søkelys på, fokuserer avhandlingen spesielt på to interesseområder. Gjennom analyseringen av tidligere maktmodeller kan avhandlingen bygge på tidligere forskning for å konstruere en modell over Pashtun-samfunnets maktfordeling. «Pashtun Leadership Trinity»-modellen viser til den vedvarende innflytelsen til det religiøse, stamme, og administrative lederskapet. Ved å analysere overlappingen mellom Pashtunwali og ortodoks lære viser avhandlingen hvordan autoriteter legitimerer og kontinuerlig gjenskaper deres maktposisjoner.

Produksjonen av akademisk litteratur vil fortsette i stor grad så lenge nord-vest Pakistan er av interesse for internasjonale organisasjoner og myndigheter. Denne avhandlingen konkluderer at forskning på overlappende faktorer er nødvendig for å forstå hva som påvirker endring i likestilling og fredsprosesser i nord-vest Pakistan. Selv om eldre forskning har vist tendenser til uaktsom reduksjon i beskrivelser, viser nyere forskning at trenden i akademisk litteratur går mot fokusering på overlappende faktorer.

This thesis compiles and analyses academic research on the developments in power and gender in the Pashtun regions of North-West Pakistan. The focus of this study is on the discursive developments from the 1960s until 2020. This thesis takes inspiration from Kocku von Stuckrad’s discourse-historical analysis as a research perspective, as well as traditional, conceptual, and scoping literature reviews. The study applies these perspectives by organising the research chronologically, applying historical context, and critically exploring trends in the discourse.

The thesis aims to identify the most dominant focus of a given research period, and to discuss how the research has been influenced by the reproduction of stereotypes, colonial legacy, as well as western media and political discourse. The analysis identifies four main topics of discussion in the academic material: Pashtun social structure, gender, the “war on terror”, and Islamic doctrine. In the latest decade, the discursive developments trend towards introspection and focusing on intersectional realities when approaching questions on Pashtuns in North-West Pakistan.

To highlight some of the intersecting factors which future research should build upon, the thesis focuses on two areas of study. The analysis of previous models of power allows the thesis to build on earlier research and construct a model of Pashtun power distribution. The “Pashtun Leadership Trinity”-model highlights the continued influence of tribal, religious, and administrative leadership. By analysing the intersection between Pashtunwali and orthodox Islam the thesis shows how those with authority legitimise and reproduce their power.

As North-West Pakistan continues to keep the attention of international interests, the production of academic literature will continue to flourish. The thesis concludes that the study of intersecting influences is vital to understand the factors which continue to prohibit lasting advancement in gender parity and peace in North-West Pakistan. Although previous research has been prone to negligent descriptive reduction, new academic production is trending towards the study of intersecting realities.