Virksomme mekanismer i en faseorientert tilnærming hos voksne pasienter med PTSD eller kompleks PTSD etter relasjonstraumer fra barndommen: en systematisk litteraturgjennomgang

Abstract

Studier tyder på at personer utsatt for relasjonstraumer i oppveksten skiller seg fra personer utsatt for traumehendelser i voksen alder. Videre har forskere påpekt at PTSD-diagnosen ikke nødvendigvis favner kompleksiteten av vanskene denne pasientgruppen viser. Retningslinjer har foreslått at behandling av PTSD eller kompleks PTSD knyttet til vedvarende og gjentatte traumehendelser bør ha et faseorientert rammeverk. Til tross for dette har det vært begrenset med forskning som har fokusert på behandling av PTSD eller kompleks PTSD hos voksne utsatt for relasjonstraumer i barndommen. Denne litteraturgjennomgangen undersøker hva som er virksomme mekanismer i en faseorientert traumebehandling for denne pasientgruppen. Et systematisk litteratursøk ble gjennomført og 2699 treff ble gjennomgått. Totalt 12 studier møtte inklusjonskriteriene. Faseorientert traumebehandling viste god effekt for både traumesymptomer og komorbide symptomer. Funnene tyder på at virksomme mekanismer inkluderer å danne og opprettholde en god terapeutisk relasjon, å fremme emosjonsregulering og interpersonlig fungering, å redusere dissosiasjon og å redusere komorbide symptomer. Resultatene viser at det for enkelte grupper av pasienter er nødvendig med en stabiliseringsfase for å bedre utbyttet av terapien og for å forhindre forverring av tilstanden. Dette understreker viktigheten av å tilpasse behandlingen til pasientens behov. Videre forskning er nødvendig for å vurdere effekten av en fleksibel faseorientert tilnærming, basert på pasientens preferanser og kliniske behov.

Studies suggest that people exposed to relational trauma in childhood differ from people exposed to trauma in adulthood. Furthermore, researchers have pointed out that the PTSD diagnosis does not necessarily capture the complexity of difficulties shown in adults exposed to relational trauma in childhood. Guidelines have suggested that treatment of PTSD or complex PTSD in response to prolonged and repeated traumatic events should be framed within a phase-oriented model. Despite this, there has been limited amount of research focused on the treatment of PTSD or complex PTSD in this population. This systematic review examines effective treatment mechanisms in a phase-oriented trauma treatment for these patients. A systematic literature search was conducted and 2699 hits were reviewed. A total of 12 studies were eligible for inclusion. Phase-oriented trauma treatment yielded good outcome effects for both trauma symptoms and comorbid symptoms. The findings suggest that effective mechanisms include forming and maintaining a good therapeutic relationship, promoting emotion regulation and interpersonal functioning, and reducing dissociation and comorbid symptoms. The results indicate that for some groups of patients, a stabilization phase is necessary to improve the therapeutic effectiveness and to prevent posttreatment symptom deterioration. This emphasizes the importance of adapting the treatment to the patient's needs. Further research is needed to assess the effect of a flexible phase-oriented approach, based on the patient’s preferences and clinical needs.