Lidar og kulturminner i skog - En analyse av lidar som arkeologisk registreringsmetode, og potensiale i norsk forvaltningspraksis

Abstract

For ca. 20 år siden ble arkeologien introdusert for en ny metode som revolusjonerte fagfeltet. Lidar viste stort potensiale i kartlegging av synlige kulturminner, særlig i områder med skog og vegetasjon. I denne oppgaven blir det sett nærmere på lidar som arkeologisk registreringsmetode og hvilket potensial dette har for forvaltningspraksisen i Norge. For å undersøke lidar som registreringsverktøy ble det gjennomført egne analyser av NDH lidardata over Meråker kommune. Resultatene viser potensialet som ligger i lidar som registreringsmetode, samt behovet for kunnskap om kulturminner i forkant av planprosessen. En oversikt over tidligere registrerte kulturminner i Askeladden ble også analysert og viser en tydelig kobling mellom arkeologiske registreringer og undersøkelsesplikten i kulturminneloven. Arkeologi og kulturminneforvaltning er to nettverk som er sterkt knyttet til hverandre. Undersøkelsesplikten er ofte en katalysator for arkeologiske registreringer og en viktig del i forvaltningen av kulturminner. Kunnskap om kulturminner hviler på et tynt og skjevt grunnlag hvor synlige kulturminner i utmark er registrert i mye mindre grad enn innmark. Manglende registreringer har store konsekvenser for kulturminnene i skog og utmark, og mange står i fare for å bli skadet eller ødelagt fordi det ikke finnes kjennskap til dem. Av konsekvensene utgjør skogbruksaktiviteter det største skadeomfanget, da skogbrukstiltak ikke er underlagt undersøkelsesplikten og kulturminneinteresser ikke inngår i skogbruksplanen. Lidar presenterer muligheten til å øke effektiviteten og kvaliteten på arkeologiske registreringer, samt kvaliteten på informasjon i databaser som Askeladden. Videre presenterer dette muligheten til å forbedre den helhetlige forvaltningspraksisen i Norge.