Sølvets hemmelige språk. Det norske bunadsølvet sett i lys av arkeologiske stilstudier.

Abstract

Det norske bunadssølvet er sterkt identitetsforankret og har en lang historie. Denne oppgaven vil belyse dette og sette det i lys av arkeologiske stilstudier. Fokuset er på kvinnesøljene brukt i Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark. Bunadssølvets historie vil bli presentert sammen med forskningshistorikken til både drakten og smykkene. De teoretiske perspektivene som rammer inn oppgaven, bygger på å se hvordan mennesker påvirker søljene og hvordan søljene påvirker oss. Bunadssølvet blir presentert inngående og det blir forklart hvorfor fokuset er lagt til noen utvalgte områder. Det vil bli introdusert en typologisk inndeling av bunadssølvet og denne vil presenteres i tabeller. Denne typologien bygger seg ut fra et standardisert begrepsapparat som bygger på gestalt, type og stil. Stil blir en egen analyse og det vil bli belyst flere aspekter ved de sosiale prosessene som har vært med på å påvirke draktsølvet vårt. Her blir særlig religiøse aspekter vektlagt, og det blir vurdert hvordan kristen og hedensk ornamentikk forekommer i søljene. Oppgaven bygger mye på litteratur og Jorunn Fossberg har vært en veldig viktig del av forarbeidet. Sammen med Heidi Fossnes. De har begge gjort mye forskning innen feltet.

Jeg konkluderer med at det er mulig og systematisk klassifisere bunadssølvet gjennom bruk av gestalt og typer som typologisk verktøy. Dette viser tydelig de likhetene og ulikhetene det er i materialet, og gjennom å se dette i lys av arkeologiske stilstudier kan vi se hvordan sosiale prosesser har påvirket forekomsten av kristen og hedensk ornamentikk i de to fjordområdene.

The Norwegian national jewlery is strongly identity-based and has a long history. This thesis will shed light on this by use of archaeological style studies. The focus is on the women's brooches used in Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold and Telemark. The history of the bunad will be presented together with the research history of both the suit and the jewelery. The theoretical perspectives that frame the thesis are based on seeing how people affect the bars and how the bars affect us. The costume jewlery is presented in detail and it is explained why the focus has been added to some selected areas. A typological division of the bunad jewlery will be introduced and this will be presented in tables. This typology is based on a standardized conceptual framework based on gestalt, type and style. Style will be a separate analysis and it will shed light on several aspects of the social processes that have helped to influence our national jewlery. Here, particular religious aspects are emphasized, and it is assessed how Christian and pagan ornamentation appear. The thesis is based a lot on literature and Jorunn Fossberg has been a very important part of the preparation. Together with Heidi Fossnes. They have both done a lot of research in the field.

I conclude that it is possible and systematic to classify the bunad jewlery through the use of gestalt and types as typological tools. This clearly shows the similarities and differences in the material, and by looking at this in the light of archaeological style studies, we can see how social processes have affected the occurrence of Christian and pagan ornamentation.