Bergkunst for hvem? Landskapsanalyse med fenomenologiske perspektiver på bergkunst i Midt-Norge

Abstract

Denne masteroppgaven baserer seg på bergkunst i ulike kontekster funnet i Midt-Norge. Fellesnevneren for lokalitetene er at bergkunsten ser ut til å være hensiktsmessig plassert i landskap hvor den ses av få, hvor den er utilgjengelig, eller hvor den forsvinner til gitte tider. Kontekstene består av bergkunst i graver, bergkunst i huler, og bergkunst knyttet til ferdsel og som på et vis er utilgjengelig. Materialet strekker seg fra mesolittikum til bronsealder og består av både malt og hogd bergkunst. Ved å ha et fenomenologisk rammeverk i samspill med landskapsanalyse, utforsker jeg hvordan dette fenomenet innen bergkunst avslører kommunikasjon mellom mennesker og andre verdener. Landskapet spiller en sentral rolle i oppgaven siden bergkunsten og landskapet rundt henger tett sammen med hverandre. Landskapsanalysen tar utgangspunkt i en fenomenologisk tankegang, med bruk av arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder (ALAV) og GIS. Analysen av landskapet gjøres på to nivåer: mikrolandskap og makrolandskap. Analysen brukes til å åpne diskusjonen om tolkningene for denne ”skjulte” bergkunsten. Ved å se på bergkunstens plassering i landskapet, eksempler fra andre bergkunstlokaliteter, og fenomenologiske egenskaper som lyd, berøring, lys, eller frykt, ser jeg på hvordan denne bergkunsten kan indikere en form for kommunikasjon mellom mennesker i ulike sammenhenger eller mellom mennesker og andre verdener.

This master thesis is based on rock art from different contexts in Central Norway. The rock art’s common feature is that the rock art appears to be purposely placed where it is seen by few, where it is unavailable, or where it disappears at given times. The contexts are rock art in graves, rock art in caves, and rock art in places that are unavailable in one way or another. The material ranges from the Mesolithic to the Bronze Age and features both painted and carved rock art. By having a phenomenological framework and using it in combination with landscape analysis, I explore in which ways this phenomenon in rock art reveals communication between people and other worlds. The landscape plays a central role in this thesis as the rock art and its surrounding landscape are intertwined. The landscape analysis is rooted in a phenomenological approach, with use of archaeological landscape analysis by visual methods (ALAV) and GIS. Most importantly, the landscape is analysed on two levels; micro landscape and macro landscape. The analysis is used to open the discussion on the interpretation of “hidden” rock art. Looking at the rock art’s placement in the landscape, examples from other rock art locations, and phenomenological features like sound, touch, light, or fear, I explore how this type of rock art can indicate a form of communication between people in different settings or between people and other worlds.