Store data som inngang til fortidig demografi: Variasjon i demografi og bosetningsintensitet langs kysten av Midt-Norge i mesolittisk tid

Abstract

Målsetningen med denne oppgaven var å undersøke gjennomførbarheten til analyser av store sett med arkeologiske data fra mesolittisk tid i Midt-Norge. Disse datasettene består av 14C-dateringer og strandlinjedaterte lokaliteter. I tillegg til de metodologiske aspektene søker oppgaven å undersøke faktiske demografiske utviklinger i mesolittikum i Midt-Norge. Problemstillingene for oppgaven er: 1) I hvilken grad kan store datasett med 14C -data brukes som en proxy for variasjoner i menneskelig aktivitet, og i hvor stor grad viser de bare refleksjoner på arkeologisk praksis og tafonomiske forhold? 2) Hva kan en komparativ analyse av datasett basert på 14C-dateringer og strandlinjedatering fortelle om den generelle temporale varigheten til mesolittiske lokaliteter i Midt-Norge? 3) Hvordan kan ‘big data’ komplementere tradisjonell arkeologisk analyse? De teoretiske perspektivene i oppgaven er basert på ‘Big Archaeology’, etnografisk teori og kulturelle og naturlige endringer gjennom studieperioden. Analysene består av en diakron distribusjon av datasettene som består av 14C-dateringer og strandlinjedaterte lokaliteter, samt en analyse som er basert på disse. Dette er gjort ved å produsere vekter som justerer for variasjoner i mobilitet gjennom perioden. Resultatene viser en tidligmesolittisk befolkning, før et fall inn i, og gjennom, mellommesolittisk tid. Senmesolittikum er en periode med en økende befolkning og grad av aktivitet i samtlige analyser. Den vektede analysen indikerer en økende sedentisme gjennom mesolittisk tid. Det er likevel enkelte elementer som tyder på en skjevfordeling i datasettene, særlig med tanke på fallet i aktivitet i mellommesolittisk tid. Grunnen til dette fraværet av aktivitet er todelt. Det er til dels forårsaket av transgresjonen som har påvirket den sørlige delen av studieområdet. Det er ytterligere forverret av variasjoner i dateringsstrategier og moderne utbyggingsaktivitet (som er hovedgrunnen for arkeologiske utgravinger) i studieområdene. På tross av dette er det mulig å se et demografisk mønster og bruken av store datasett kan dermed ses som et verdifullt tillegg til den norske arkeologiske verktøykassen. Dette er både med tanke på faktisk produksjon av ny kunnskap om mesolittisk tid, men også i forhold til analyse av data fra andre perioder.

The main objective of this thesis was to investigate the feasibility of analyses of archaeological ‘big data’ from the Mesolithic period in Central Norway. These data sets consist of 14C-dates and shoreline-dated sites. In addition to the methodological aspects, the thesis seeks to discover actual demographic developments during the Mesolithic in Central Norway. The research questions in the thesis are: 1) To what degree can large sets of 14C -data be used as a proxy for variations in human activity, and to what extent are they reflections of archaeological practice and taphonomic conditions?, 2) What can a comparative analysis of data sets based on carbon dates and shoreline dating tell us about the general temporal duration of Mesolithic sites in Central Norway?, 3) How can ‘big data’ complement traditional archaeological analysis?. The theoretical perspectives included in the thesis are based on ‘Big Archaeology’, ethnographic theory and cultural and natural developments through the study period. The analyses are done through a diachronic distribution of the data sets of 14C - and shoreline dates, and an analysis based on the results of these. This is done by producing weights to offset the variations of mobility though the period. The results demonstrate an initial population during the early Mesolithic period, before a fall into, and during, the middle Mesolithic. The late Mesolithic is a period of increased activity and population in all the analyses. The weighted analysis indicates an increasing sedentism throughout the Mesolithic. There are however certain elements that point to a skewed data distribution, particularly the fall in activity in the middle Mesolithic. The reason behind the absence of activity in the middle Mesolithic is twofold. In part it is due to the transgression that has affected the southern part of the study area. It is further exacerbated by variations in dating strategies and modern development intensity (the main cause for archaeological excavations) in the study area. In spite of this, it is possible to see a demographic pattern, and the use of big data can thus be seen as a valuable addition to the Norwegian archaeological toolbox. This is both in regard to actual production of new insights regarding the Mesolithic period, but also with respect to analysis of data from other periods.