Königsberg to Kaliningrad: A case study on urban development without cultural preservation, its consequences and recovery.

Abstract

Denne bacheloroppgaven vil hovedsakelig fokusere på en by som heter Kaliningrad, i Russland, ble annektert fra Tyskland etter andre verdenskrig og tilbrakte mesteparten av livet etter krigen bak jernteppet. I denne bacheloroppgave vil jeg diskutere historien av regionen, dens folk, dens tapte og bevarte kulturminner, immateriell kulturarv i byen, byutviklingfilosofene som dominerte byen gjennom årene, samt dens fremtidsutsikter og forslag som er laget for byens utvikling. I tillegg vil jeg også sammenligne utviklingen av Kaliningrad med Leningrad i etterkrigstiden for å få et bredere syn på sovjetisk urban designfilosofi. Jeg har hentet informasjonen jeg brukte til å skrive denne artikkelen fra en rekke kilder, som inkludere: nyhetsartikler, akademiske artikler, bøker, blogginnlegg på engelsk, tysk og russisk. Det må også bemerkes at jeg har brukt oversetterprogram for å lese russiske kilder, så det er en mulighet for at noe av det kan være tolket feil.

De hoved spørsmålene jeg ville utforske i denne bacheloroppgave er hvordan kulturarv kan overleve fullstendig ødeleggelse, hvordan ødeleggelsen påvirker byutviklingen, og om Kaliningrad er et eksempel på dette fenomenet. Resultatene viser at sovjetisk byutviklingsfilosofi i Kaliningrad skilte seg sterkt fra sine kolleger i det større Sovjetunionen. Kaliningrad viser et unikt eksempel på byutvikling som vokset bort fra sin fortid i post krigstida, før det vokset tilbake til en ny moderne tolkning av fortiden i det 21. århundre, og en fornyet innsats for å beskytte den gjenværende kulturarven fra den tyske tiden.

This bachelor paper will be focusing chiefly on a city by the name of Kaliningrad in Russia, which changed hands from Germany after the second world war and spent the majority of its life after the war behind the iron curtain. Throughout this paper I will be discussing the history of the region, its people, its lost and preserved cultural landmarks, intangible cultural heritage in the city, the urban development philosophies that dominated the city throughout the years as well as its future prospects and propositions that have been made for the city’s development. In addition, I will also be comparing the development of Kaliningrad with Leningrad in the post war period to get a broader view of Soviet urban design philosophy. I have sourced the information I used to write this paper from a variety of sources, including news articles, academic papers, books, blog posts in English, German and Russian. It must also be noted that I have used translator software to read the Russian sources, so there is a chance that some of it may be misinterpreted.

The main questions I wanted to explore in this paper is how cultural heritage can survive utter destruction, how its destruction affects urban development and if Kaliningrad is an example of this phenomenon.

The results show that Soviet Urban development philosophy in Kaliningrad differed greatly from its counterparts in the greater Soviet Union. Kaliningrad shows a unique example of urban development purposefully growing away from its past, before coming back to a new modern interpretation of its past in the 21st century, and a renewed effort to protect the remaining cultural heritage from the German era.