Heimskringlas fremstilling av kvinner i kretsen rundt de norske kongene

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan kvinner i ulike posisjoner i det norrøne samfunnet blir framstilt av Snorre Sturlason i Heimskringla. Tidligere kvinneforskning i perioden er i stor grad basert på islendingesagaene. Jeg har derfor i denne oppgaven tatt for meg Snorres kongesagaer, nærmere bestemt Ynglinge-saga, Halvdan Svartes saga, Harald Hårfagres saga, Håkon den godes saga, Eirikssønnenes saga, Håkon jarls saga og Olav Tryggvasons saga, for å se på hvordan han framstiller kvinner i sine verk. Oppgaven har stort fokus på problemstillinger knyttet til kilden og dens opphav. Tidligere forskning på sagalitteraturen som historiske kilder har derfor fått stor plass. Funnene etter min systematiske gjennomgang av de utplukkede kongesagaene, blir tatt for seg etter tema i analysedelen.

Første tema omhandler kvinnen i spørsmål om ætt og ære. Her har jeg sett på Snorres bruk av kvinner i sine redegjørelser av familierelasjoner og på hvordan beskrivelser av kvinnens ætt ble brukt som positive egenskaper. Jeg tar også opp Snorres framstillinger av kvinner som svake eller utsatte ledd når det kom til krenkelser og tap av ære gjennom å bli utsatt for fysisk og seksuell vold. Andre tema omhandler arv og egenskaper i det norrøne samfunnet. Dette er nært knyttet til Else Mundals teorier om at det eksisterte en tro på at kvinner også kunne arve og føre med seg ættens egenskaper, samt om hva vi kan tolke ut av at kvinner blir framstilt med samme positive egenskaper som menn. I tredje del går jeg nærmere inn på kvinner i ekteskapet og deres rolle som ledd i alliansebygging. Her tar jeg opp Snorres framstillinger av kvinner som i varierende grad kan påvirke valg av ektemann. Fjerde og siste tema jeg har tatt for meg i analysedelen omhandler elitekvinner og deres rolle i å påvirke mennene i Snorres sagaer. I Snorres verk var dette måten kvinner kunne anskaffe seg mest indirekte innflytelse på politiske spørsmål i det norrøne samfunnet.

Til slutt har jeg sett på til hvilken grad framstillingen av kvinnene i sagaene kan kalles for fakta eller fiksjon. Jeg konkluderer med at funnene i denne oppgaven kun reflekterer hvordan Snorre har framstilt de kvinnene han valgte å framstille i Heimskringla, og at vi vanskelig kan trekke flere konklusjoner uten ytterligere kildegrunnlag

This thesis deals with how Snorri Sturluson portrays women in different positions in the Norse society in Heimskringla. Previous research on women in the period is largely based on the Icelandic sagas. In this thesis, I have therefore chosen to address Snorri's kings’ sagas, more specifically the oldest ones from Ynglinga saga to King Óláfr Tryggvasons saga, in my work to examine how Snorri portrays women. The thesis has a strong focus on issues related to the source and its origin. Consequently, I have given previous research on saga literature as an historical source, a large place in my work. My systematic review of the selected sagas prior to writing this thesis, is divided by topic.

The first topic deals with women in matters of ancestry and honor. I have looked at Snorri's use of women in his assessments of family relationships and at how he uses descriptions of women's ancestry as positive qualities. I also address Snorri's portrayals of women as weak or vulnerable when it came to violations and loss of honor by being exposed to physical and sexual violence. The second topic on inheritance and characteristics in Norse society is closely linked to Else Mandal’s theories about an existing belief that women could inherit, possess and pass on the family's characteristics. The question about what we can interpret from the fact that women are portrayed with the same positive qualities as men is also relevant in this case. In the third topic, I take a closer look at women in marriage and their role as a part of alliance building. I use examples from Snorri’s descriptions of women who in varying degrees can influence their own marriage. The fourth and last topic I’ve considered in the analysis section of my thesis, deals with so-called elite women. How, and to what degree did they acquired power, but most importantly: how did Snorri portray them?

Finally, I have looked at the extent to which the portrayal of the women in the sagas can be called fact or fiction. In conclusion, this thesis only reflects how Snorri has portrayed the women he chose to portray in Heimskringla, and that we can hardly draw more conclusions without further source basis.