Eidsvollsbygningen og historieformidling

Abstract

Eidsvollsbygningen regnes som en av Norges viktigste bygninger. Det var her den norske grunnloven ble skrevet og undertegnet i 1814. Hendelsene som utspilte seg i denne bygningen regnes som starten på det moderne Norge. Eidsvollsbygningen brukes i dag av museet Eidsvoll 1814, og ble til 200-årsjubileet i 2014 restaurert for over 300 millioner kroner. Men hvordan bruker museet bygningen, og hvordan har denne bruken endret seg etter den nyeste restaureringen? Hvilken historie formidler denne bygningen, og hvorfor blir Eidsvollsbygningen sett på som så viktig? Dette er noen av hovedspørsmålene jeg vil gå inn på i denne oppgaven. Bruken av Eidsvollsbygningen vil bli knyttet opp mot historiebruk og minnesteder, og jeg setter denne historiebruken opp mot Klas-Göran Karlsson og Ola Svein Stugus typologier. Spesielle rom som Rikssalen og kjelleren blir trukket frem som vesentlige i endringene fra restaureringen til 2014. Og jeg trekker frem omvisningene både før og etter restaureringen, og kaster et lys over noen av endringene denne restaureringen medførte. I tillegg er autentisitet, tilretteleggelser, bevaring, og formidling nøkkelbegrep, spesielt knyttet til restaureringen og bruken av en historisk bygning. Gjennom intervju og sekundærlitteratur får jeg svar på mine forskningsspørsmål, og jeg får et innblikk i hvilken historie som formidles gjennom Eidsvollsbygningen, og hvordan denne historien formidles.

The Eidsvoll building is considered one of Norway's most important buildings. It was here that the Norwegian constitution was written and signed in 1814. The events that took place in this building are considered the beginning of modern Norway. The Eidsvoll building is currently used by the museum Eidsvoll 1814 and was restored for the 200th anniversary in 2014 for more than NOK 300 million. But how does the museum use the building, and how has this use changed after the latest restoration? What history does this building convey, and why is the Eidsvoll building seen as so important? These are some of the main questions I will address in this paper. The use of the Eidsvoll building will be linked to the use of history and memorials, and I compare this use of history up against the typologies of Klas-Göran Karlsson and Ola Svein Stugu. Special rooms such as the Rikssal and the basement are highlighted as significant in the changes from the restoration to 2014. And I highlight the tours both before and after the restoration and shed light on some of the changes this restoration entailed. In addition, authenticity, facilitation, preservation, and dissemination are key concepts, especially related to the restoration and use of a historic building. Through interviews and secondary literature, I get answers to my research questions, and I get an insight into which story is conveyed through the Eidsvoll building, and how this story is conveyed.