I grenseland: Betydningen av Rhinlandene i forholdet mellom Frankrike og Tyskland i perioden 1870-1930

Abstract

Denne oppgaven er en gjennomgang og drøfting av hvorfor Rhindalen og de omkringliggende landområder, som Alsace-Lorraine, har vært omstridt i forholdet mellom Frankrike og Tyskland i perioden 1870-1930. Primærkildene som blir brukt til dette er kart over befolkningstetthet innenfor Tyskland i årene 1885 og 1890, språkområder i 1910, og kull- og jernforekomster. I tillegg blir flere litterære sekundærkilder fra den aktuelle tidsperioden og fra nyere tid tatt i bruk. I oppgaven har jeg diskutert den metodiske verdien av mine primær- og sekundærkilder. Opplysningene fra tekstene og analyse av kartene blir brukt til å forme konkrete argument angående ulike forhold som bidro til å gjøre Rhindalen og de omkringliggende landområdene omstridte. Diskusjonen inkluderer beskrivelser og drøfting av befolkningstetthet, naturressurser, kultur, og nasjonal identitet. I tillegg har jeg diskutert strategisk nytteverdi fra et økonomisk, politisk, og militært synspunkt, både før og etter første verdenskrig. Den store befolkningstettheten i Ruhr-området og Saarland hadde høy verdi økonomisk for Tyskland, og regionen var både kulturelt viktig og økonomisk produktiv. Rikdommen på kull i Rhinlandene bidro til at Preussen, og senere Tyskland, kunne bygge ut en sterk og utviklet industri, noe som sammen med Rhinens forbindelse til havnebyer førte til hurtig økonomisk fremgang. Der Tyskland hadde en stor industriell region, hadde Frankrike på andre siden av grensen ikke noe lignende. Selv om folket i Alsace-Lorraine hovedsakelig talte tysk, forble folk i regionen likevel mer lojal mot Frankrike, selv etter annekteringen inn i Tyskland i 1871. Noe av dette skyldes sannsynligvis mangelen på indre selvstyre i regionen. Den politiske og militære nytteverdien til Rhinlandene kan ikke undervurderes. Fiendtligheten mellom Tyskland og Frankrike har ført med seg kriger og grenseendringer som drastisk har påvirket Europa.

This text is a summary and discussion of why the Rhine valley and the surrounding areas, like Alsace-Lorraine, have been disputed in the relationship between France and Germany in the period 1870-1930. The primary sources that will be used for this are maps over population density within Germany in the years 1885 and 1890, linguistic regions in 1910, and coal- and iron deposits. In addition, several literary secondary sources from the relevant time period and from more recent times are used. In the text I have discussed the methodical value of my primary- and secondary sources. The information from the literature and analysis of the maps are used to form concrete arguments concerning different factors that contributed to making the Rhine valley and the surrounding areas disputed. The discussion includes the significance of population density, natural resources, culture, and national identity. In addition, I have discussed the regions strategic value from an economic, political, and military point of view, both before and after the first world war. The large population density within the Ruhr area and Saarland had high economic value for Germany, and the Rhineland region was both culturally important and economically productive. The wealth in coal in the Rhinelands contributed to making Prussia, and later Germany, capable of developing strong and advanced industry, something that led to fast economic growth when included with the Rhine’s access to port cities. Where Germany had a large industrial region, France didn’t have something equivalent on the other side of the border. Even though the people in Alsace-Lorraine primarily spoke German, the people in the region remained more loyal towards France, even after the annexation in 1871. Part of this most likely stems from the lack of local autonomy in the region. The political and military value of the Rhinelands cannot be underestimated. The animosity between Germany and France has brought along wars and changes in borders that have drastically affected all of Europe.