Mussolinis maktovertakelse i norsk media. En kronologisk analyse av norske aviser ca. 1922-23

Abstract

Det politiske klimaet i Italia på begynnelsen av 1920-tallet var veldig kaotisk, med stor splittelse både i parlamentet og i samfunnet for øvrig. Etter første verdenskrig ble ikke de territoriale løftene til Italia holdt, og de fikk bare deler av de områdene de var lovet. Dette skapte stor politisk uro, og mange av faksjonene som hadde vært forkjempere for intervensjon i krigen snudde nå mot regjeringen. Dette var de perfekte omgivelsene for fascismen å blomstre i, som oppsto ut fra Mussolinis og andre nasjonalistiske politikeres mistillit til regjeringen, en mistillit som fortsatte å vokse blant befolkningen, og som ledet fascismen til å vokse seg større. Den tidlige dekningen av fascismen beskriver dem som banditter, mens det to år senere tar makten i Italia, og den norske pressen beskriver dem som både folkehelter og folkefiender. Fascismen blir beskrevet på mange forskjellige måter i norsk presse, og dette leder til spørsmålet; hadde den norske pressen egentlig forstått hva fascismen var?

Denne bacheloroppgaven vil gå dypere inn i den norske mediehistorien, med fokus på tre forskjellige norske avisers reaksjon til Mussolinis maktovertakelse ved marsjen mot Roma i oktober 1922, og se hvordan politisk tilhørighet påvirker forestillingen som skapes i de forskjellige avisene, samt hvordan fascismen som ideologi blir oppfattet. Hvordan ble dekningen av Mussolinis maktovertakelse påvirket av politisk bias innen norsk media?

The political climate in Italy at the start of the 1920s was chaotic, with a divided parliament and society. After World War I, the promises of Italian territorial gains, getting only parts of what they were promised. This created political instability, which led many factions which had fought for intervention turned against the government. It was the perfect environment for fascism to flourish, created by Mussolini's and other nationalist politicians' mistrust towards the government, a mistrust that started to spread amongst the population, and which led to fascism growing stronger. The early coverage of fascism describes them as bandits, while two years later they overthrow the Italian government and are portrayed as heroes and villains alike. Fascism is described in many different ways in Norwegian newspapers, and thi leads to the question; had the Norwegian press really understood what fascism was?

This Bachelor thesis will be a deep dive into Norwegian media history, focusing on three different newspapers, and studying their reaction to Mussolinis rise to power in the March on Rome in october 1922, and to show how political loyalties shape the views portrayed in the different newspapers, and how fascism as an ideology is perceived. How was the coverage of Mussolinis rise to power affected by political bias within Norwegian media?