Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFritsche, Maria
dc.contributor.authorThaulow, Christine
dc.date.accessioned2021-09-13T16:07:54Z
dc.date.available2021-09-13T16:07:54Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80115080:22283364
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775719
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractPå 1950-tallet var ungdom og ungdomskultur en kime til bekymring blant voksengenerasjonen. Samfunnet var på mange måter endret, og opplevelsen av hva det var å være ung, forandret seg i takt med fremveksten av forbrukersamfunnet. Det var i etterkrigstiden at bildet rundt «teenagers» ble dannet, og det var nå rom for ungdom å forme sin egen identitet på en helt ny måte. Dette ga seg utslag i individuell klesstil, egen musikksmak og egne interesser. Ungdommen fikk mer penger og fritid, og stilte nå nye krav til forskjell fra deres foreldre som vokste opp i en helt annen tid. Et generasjonsskille blir tydeliggjort, og i takt med denne frigjøringen er det ikke ulogisk å tenke seg at en ny rebelskhet vokste frem blant ungdommen. Debatten rundt ungdomskriminalitet vokste frem på 1950-tallet, og forskningsmiljøer meldte seg også på. Teorier rundt ungdom og ungdomskriminalitet vokste frem, hvorpå ungdom ble betraktet som en problemfylt gruppe med potensielle lovbrytere. Denne typen tankegods spredte seg raskt, og det ble en økende bekymring rundt ungdomsproblematikk i mange land. I takt med de sterke markedskreftene, som i stor grad var influert av USA, kulminerte bekymringen i panikkartede tendenser og moralsk panikk og aviser var særlig en agitator til spredningen av moralsk bekymring. Bekymringen kan nok ses i sammenheng med en økende interesse og omsorg for ungdommen, samtidig som mye kan tyde på at frykten var i høy grad overdrevet. I takt med fremveksten av det kommersielle tenåringsmarkedet, ble særlig Hollywood-filmene populære, og ungdommen strømmet til kinoene for å få en smak av Amerika. Såkalte «teen pics», som Blackboard Jungle, The Wild One og Rebel Without a Cause hadde stor tiltrekningskraft, og ifølge voksengenerasjonen var ikke dette helt ufarlig. De tre filmklassikerne tok opp tematikk som omhandlet opprørsk ungdom og ungdomskriminalitet, og i takt med en generell bekymring for ungdomsproblemer som hadde eksistert over lang tid, ble filmene et nytt påskudd til å fyre oppunder den angstfulle stemningen i samfunnet. James Dean og Marlon Brando ble straks tenåringsidoler, og siden heltene var såkalte rotløse ungdom som drev med vold og kriminalitet, måtte jo dette inspirere tilskuerne til å gjøre det samme? Ungdom og film ble på mange måter syndebukkene for det som ble oppfattet som et utstrakt samfunnsproblem, og i denne oppgaven skal vi se på debatten rundt hvorfor ungdomskulturen ble sett på som et problem, og hvilke rolle film hadde knyttet til dette, da med utgangspunkt i de tre filmklassikerne.
dc.description.abstractIn the 1950s, youth and youth culture were a source of concern among the adult generation. Society had changed in many ways, and the experience of what it was like to be young changed with the growth of the consumer society. It was in the post-war period that the image around "teenagers" was formed, and there was now room for young people to shape their own identity in a completely new way. This was reflected in individual clothing style, own taste in music and own interests. The young people got more money and free time, and now made new demands unlike their parents who grew up in a completely different time. A generational divide is made clear, and in step with this liberation, it is not illogical to imagine that a new rebellion emerged among the youth. The debate about juvenile delinquency grew in the 1950s, and research communities also joined. Theories about youth and juvenile delinquency emerged, whereupon youth were viewed as a troubled group of potential offenders. This type of thinking spread rapidly, and there was a growing concern about youth issues in many countries. In step with the strong market forces, which were largely influenced by the United States, the concern culminated in panicked tendencies and moral panic and newspapers in particular were an agitator for the spread of moral concern. The concern can probably be seen in connection with a growing interest and care for young people, at the same time as there are many indications that the fear was greatly exaggerated. As the commercial teenage market grew, Hollywood movies in particular became popular, and young people flocked to theaters to get a taste of America. So-called "teen pics", such as Blackboard Jungle, The Wild One and Rebel Without a Cause had great appeal, and according to the adult generation, this was not entirely harmless. The three film classics addressed topics related to rebellious youth and juvenile delinquency, and in line with a general concern about youth problems that had existed for a long time, the films became a new pretext to fuel the anxious mood in society. James Dean and Marlon Brando immediately became teenage idols, and since the heroes were so-called rootless youths who engaged in violence and crime, did this have to inspire the spectators to do the same? Youth and film became in many ways the scapegoats for what was perceived as an extensive societal problem, and in this paper we will look at the debate around why youth culture was seen as a problem, and what role film had associated with this, then based on the three film classics.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUngdomskultur og film på 1950-tallet
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel