Nok er nok: Putins oppgjør med Vesten

Abstract

Denne oppgaven tar for seg utviklingen av russisk-amerikanske relasjoner på begynnelsen av 2000-tallet. Problemstillingen til denne oppgaven er å undersøke om bruddet mellom USA/Vesten kom som resultatet av en endring av Vladimir Putins holdning til, og oppfatning av Vesten. Oppgaven tar for seg hva mange russere anser som en av Putins ikoniske taler. Putin talte på Den Internasjonale Sikkerhetskonferansen i München i 2007. Her kritiserte han Vesten, og spesielt USA sterkt. Han anklager USA for å overskride sine grenser internasjonalt, for å føre illegitime kriger, for å true den internasjonale sikkerheten gjennom utvidelse av NATO, og for å opprettholde en umoralsk unipolar orden, som sprer frykt. Dette er alvorlige anklagelser, som en vil forvente vekte sterke reaksjoner i USA. Vi gjør i denne teksten rede for hvorfor denne talen var en reaksjon verdig. Dette gjøres ved å sammenligne Putins uttalelser, med Bush-administrasjonens holdninger til temaene talen vedrører. Deretter ser vi på om Bush-administrasjonen hadde noen reaksjon til talen. Noe overaskende var det, når Bush-administrasjonen ikke kom med noen offentlig uttalelse mot anklagende.

Deretter fortsetter vi med å undersøke om denne talen signaliserte ett skille i russisk-amerikanske relasjoner, og om dette skille var resultat av en endring i Putins oppfatning av Vesten og USA. Dette gjør vi ved å gjennomgå Putins handlinger og uttalelser, spesielt i perioden 2000-2003. Vi tok utgangspunkt i to muligheter. Den første, at Putins holdning til USA og Vesten har vært en konstant, hvorav Putin alltid har ansett USA som en konkurrent og trussel. Denne muligheten presenterte en rekke problemer, for det virker som Putin var villig til å gå veldig langt for å utrykke velvilje mot USA. Så langt som la Bush trekke USA ut av en avtale av betydning for russisk nasjonal sikkerhet, og å hjelpe Bush sette amerikanske tropper i de sentral-asiatiske republikkene, svært nærme den russiske grensen. Ut ifra hva vi gjennomgår i denne teksten forslår jeg derfor et annet perspektiv. Putin var trolig aldri en demokrat eller reformator, og han skal ikke unnskyldes for sin autoritære maktsentralisering. Men det ser ut til at Putin oppriktig ønsket et partnerskap med USA og Vesten, og å bli en del av et større europeisk sikkerhetssamarbeid.

This thesis deals with the development of Russian-American relations in the early 2000s. The purpose of this thesis is to investigate whether the rift between the United States / the West came as a result of a change in Vladimir Putin's attitude to, and perception of, the West. The paper addresses what many Russians consider one of Putin's iconic speeches. Putin spoke at the International Security Conference in Munich in 2007. Here he strongly criticized the West, and especially the United States. He accuses the United States of crossing its borders internationally, of waging illegitimate wars, of threatening international security through the enlargement of NATO, and of maintaining an immoral unipolar order that spreads fear. These are serious allegations, which one would expect to provoke strong reactions in the United States. In this text we explain why this speech was worthy of a reaction. This is done by comparing Putin's statements with the Bush administration's views on the topics. Then we look at whether the Bush administration had any reaction to the speech. It was somewhat surprising when the Bush administration did not make a public statement against the accuser.

We then continue to examine whether this speech signaled a divide in Russian-American relations, and whether this divide was the result of a change in Putin's perception of the West and the United States. We do this by reviewing Putin's actions and statements, especially in the period 2000-2003. We took as our starting point two possibilities. The first is that Putin's attitude toward the United States and the West had been a constant, of which Putin has always considered the United States a competitor and a threat. This possibility presented a number of problems, because it seems that Putin was willing to go to great lengths to express goodwill towards the United States. As far as letting Bush pull the United States out of an agreement of importance to Russian national security, and to help Bush put American troops in the Central Asian republics, very close to the Russian border. Based on what we review in this text, I therefore suggest a different perspective. Putin was probably never a Democrat or a reformer, and he should not be excused for his authoritarian centralization of power. But it seems that Putin sincerely wanted a partnership with the United States and the West, and to become part of a larger European security cooperation.