Norske myndigheters handlingsrom i møte sosial dumping i et europeisert arbeidsmarked

Abstract

Med tittelen «Norske myndigheters handlingsrom i møte sosial dumping i et europeisert arbeidsmarked» er oppgavens hensikt å belyse norske myndigheters muligheter til å begrense sosial dumping i Norge gjennom å anvende handlingsrommet i EØS-avtalen. Med problemstillingen: Bruker norske myndigheter handlingsrommet i EØS-avtalen tilstrekkelig for å begrense sosial dumping i møte med et europeisert arbeidsmarked i Norge? vil oppgaven undersøke hvilket handlingsrom norske myndigheter har i EØS-avtalen, og til hvilken grad handlingsrommet anvendes for å begrense sosial dumping i Norge. Oppgaven omfatter en kvalitativ innholdsanalyse av strategiene mot sosial dumping utarbeidet av Stoltenberg II-regjeringen og strategiene mot arbeidslivskriminalitet av Solberg-regjeringen for å kartlegge hvordan regjeringene har anvendt handlingsrommet forskjellig for å begrense sosial dumping i Norge. Rapporter og strategier fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Tankesmiene Agenda og Civita har også blitt inkludert i den kvalitative innholdsanalysen og diskusjonen for å drøfte mulighetene rundt politikkutformingene. Disse empiriske funnene har videre blitt analysert og diskutert i lys av det teoretiske rammeverket europeisering og handlingsrom for å komme frem til et resultat. Resultatet viser til at Stoltenberg II-regjeringen og Solberg-regjeringen har anvendt handlingsrommet i EØS-avtalen på forskjellige måter, og at dette også har gitt forskjellige resultater. Stoltenberg II-regjeringen har anvendt handlingsrommet i EØS-avtalen til å legge nasjonale føringer mot sosial dumping, i motsetning til Solberg-regjeringen som i stor grad har anvendt handlingsrommet til å prøve å påvirke regelverksutviklingen i EU/EØS til å skape et europeisk samarbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Oppgaven konkluderer med at Stoltenberg II-regjeringens anvendelse av handlingsrom er til å foretrekke framfor Solberg-regjeringens europeiske strategi, fordi mulighetene til å anvende handlingsrommet på nasjonalt plan er større enn i et europeisk perspektiv.

The aim of this thesis, titled: Norwegian Government´s Legal Latitude in the Face of Social Dumping in a Europeanized Labour Market, explores the Norwegian State’s possible actions to limit social dumping in Norway within the framework of the EEA Agreement. The research question is: Is the Norwegian government using their legal latitude within the EEA Agreement sufficiently in order to limit social dumping in the Europeanized Norwegian labour market? The thesis includes a qualitative content analysis of the strategies for combating social dumping introduced by Stoltenberg’s second cabinet, as well as the strategies for combating work-related crime introduced by the current Solberg cabinet in order to chart how these distinct governments have used Norway’s legal latitude in the EEA differently in order to combat social dumping in Norway. Reports and strategies from The Norwegian Confederation of Trade Unions and the policy institutes Agenda and Civita have also been included in the qualitative content analysis and discussion in order to explore the scope of possible policies. These empirical findings have been further analyzed and discussed through the theoretical frameworks of Europeanization and possible legal flexibilities in order to reach a conclusion. The conclusion shows that the Stoltenberg’s second cabinet and the Solberg cabinet have used Norway’s legal latitude within the EEA Agreement in different ways, and that this has led to different results. Stoltenberg’s second cabinet used the legal latitude within the EEA Agreement to create national policies that combat social dumping, in contrast to the Solberg cabinet, which has attempted to influence the decicion-making process within the EU/EEA in order to create a European partnership working against social dumping and work-related crime. The thesis concludes that Stoltenberg’s second cabinet’s use of Norway’s legal latitudes in the EEA is preferable to the Solberg cabinet’s European strategy, because the scope of possible policies is larger on a national level than that of in a European context.