Eivind Berggrav og kirkens motstandskamp under andre verdenskrig

Abstract

Sammendrag Jeg har valgt å skrive om den kirkelige, sivile motstandsbevegelsen, der jeg har valgt å sette søkelys på Oslo-biskop Eivind Berggrav. Oppgaven starter med kirkens bakgrunn for å bygge opp for problemstillingen min. Etter hvert snakker jeg litt om hvilken politisk rolle Eivind Berggrav hadde i startfasen av krigen. Da regjeringen flykta, utnevnte Vidkun Quisling seg som selvutnevnt regjeringsleder. Berggrav påtok seg oppgaven om å få Quisling avsatt, noe han lyktes med den 15. april 1940. Biskopen skulle også bli sentral i opprettelsen av nytt politisk system som midlertidig skulle ta over for den norske regjeringen. Eivind Berggrav skulle selv ikke være medlem av dette rådet, men han hadde tett kontakt med dens medlemmer. I starten av krigen skulle biskopen ble stemplet som nazist og landsforræder. Dette på grunn en tale han holdt over radio, som ble etterfulgt av nazistisk proklamasjon. I tillegg ble han avbildet i Nordmarka, hvor han roper inn den uorganiserte motstanden i skogene. Disse handlingene ble av mange tolket som om han samarbeidet med de tyskerne. Berggrav har selv uttrykt at han ble truet, etter i noen tilfeller misforstått. Senere samme år, da Josef Terboven krevde at kirken skulle stryke det politiske elementene, som hyllest til kongen og regjeringen fra liturgien, går Berggrav med på dette. Her mente flere at det ville vært et naturlig tidspunkt å vise sitt standpunkt. Også her kommer Berggrav dårlig ut. Biskopen ble kalt feig, for hans passivitet. Etter at NS har kommet til makten, og tatt over de politiske mandatene, følte Berggrav at kirken som institusjon var truet. Dette førte til at han organiserte den kirkelige motstandsbevegelsen, kalt kristent samråd. Kristent samråd hadde kristent mangfold i fokus. Berggrav som hadde stor kunnskap om den tyske kirkekampen, ville unngå å kjempe i mange individuelle enheter, men heller som en kollektiv enhet. Rådet mottok kritikk for det kristne mangfold. Etter omtrent et halvt år ut i krigen, sendte Berggrav og representanter fra Kristent samråd ut et brev til statsråd for kirke- og undervisningsdepartementet Ragnar Skancke, der de uttrykte sine meninger om hvordan politikken ble ført. Høyesteretten hadde blitt avsatt, og politivold skjedde i gatene. Skancke ignorerte brevet. Dette førte til at det istedenfor ble lest opp på gudstjenester, og i menighetshus. Berggrav selv anslår at innen åtte dager, hadde hele den norske befolkningen hørt om brevet og dens innhold. Etter hvert ble Quisling innsatt som ministerpresident. Noe som skaper reaksjoner i Norge. Dette utspiller seg blant annet fra ved en gudstjeneste, hvor det nazifiserte kirkedepartementet setter inn en NS-prest til å forrette en preken om Quisling. Da det oppstod opptøyer som reaksjon på dette, kulminerer det med at alle biskopene sier opp sine statlige embeter. Ifølge Berggrav hadde de fortsatt sine åndelige embeter, da de ble gitt til dem fra gud. Nesten samtidig innfører Quisling to lover som begge angriper utdanningsetaten. Da den ene loven handler om at man skal være vernepliktig i et slags ungdomskorps fra man er 10 til 18, reagerte også kirken på dette. Dette fratar den hellige retten til en forelder og oppdra et barn som den selv vil. Påsken 1942 ble kulminerte den norske kirkekampen med at store deler av kirkens medlemmer sier opp sine embeter. Berggrav blir arrestert, og satt i hus arrest i forkant av denne kampanjen. Jeg avslutter oppgaven med å skrive om perioden etter Berggrav ble satt til husarrest, og hvordan den kirkelige motstanden fremstod da.

Abstract Eivind Berggrav was the bishop of Oslo during the world war two, and is known for forming the church resistance to nazism. I will in this bachelor assignment try to find out in which part Eivnd Berggrav wass essential for the norwegian church ressistance to nazism during the second world war. In the wars first phase he was part of the political movement. Hes most important task during this era, was to convice the german ambasador to remove Vidkun Quisling from the government. Berggrav succeded with this task, and quickly became a part of the political system in Norway. The politcal mandates were temporary given to something known as the administrative council. Berggrav was not an official member of the council, but was politically involved. The first week of the war represented a series of unfortunate events for Berggrav. First he tried to call out the military resisitance movement with a megaphone in the woods north of Oslo. When he did so, a german soldier took a photo of the bishop. The photo was published in a danish nazi inspired paper. In addition to this sequence he did broadcast a speach were he tried to calm the norwegian people, and tell them about the administrative council. the german nazis used this broadcast platform, and published a nazi procalamtion right after Berggravs speach. Many misunderstood this broadcast, and thought of him as a nazi-symathizer. Norwegian foreign minister, Halvdan Koht, did broadcast a speach where he showed his disapproval of the bishop. In hes own book «When the struggle came», Berggrav defends hes action by being threatend or just misunderstood. Josef Terboven demanded that the political elements of the liturgy should be removed, and replaced with nazipropaganda. Berggrav refuses to add nazism in the norwegian church liturgy, but was willing to compromise by remove the political elements. When this information came out, most of the clergy societies was disappointed in Berggrav. The news even reached the american church, and called the Oslo-bishop a coward for comromising the in liturgy debate. Later that year Berggrav realising the germans strenght, and that they’re being to strong. He then tries to organize a church resistance. This resistance which the bishop gave the name christian council, has the main task of getting people to see what the nazism really is. This council receives a lot of critism for involving so many different diffrent church representatives. After Norway has been occupied by Germany for approximately six months. The chrisitan coucil sends complain letter to the minister of church and education. The letter was about the way the political party NS. For their police violence in the streets and unjust court desicions. This letter quickly became a part of almost every religous services in Norway. It got widely popular, partly because it was not a church matter, but the church chose to send it in anyways. When the NS tried to imply a law where every child between 10 and 18 years old were being sent out to obligatoy duty. The christan resistance and the teachers resistance were joined for a common cause. Beacuse the church as an institution was being protected, this common movement was harsher on the teachers resistance, where several teachers were imprioned. This law eventually ends up with all of the seven bishops of Norway resining their office. Berggrav started the war with some misfortunes, but as a church leader, there’s no doubt of his abiltites. He arranged the church resistance, and was a leaderfigure in all their meeting and events. Eventually was put in house arrest during easter of 1942.