| dc.description.abstract | I denne undersøkelsen har jeg studert hvordan Olav Haraldsson brukte kristendommen i sitt rikssamlingsforsøk i perioden 1015-1028. I norsk sammenheng er han tett koblet til kristningen av landet, derfor ønsker jeg å undersøke hvilken rolle kristendommen spilte i hans forsøk på å øke makten sin i landet. I tillegg til problemstillingen vil andre spørsmål som hans personlige forhold til religionen og hvilke konsekvenser hans kristningsmetoder fikk, være sentrale i undersøkelsen.
Ifølge Heimskringla, dro Olav i viking allerede som 12-åring. Om han var kristen på dette tidspunktet er primærkildene og nyere forskning uenige, men min tolkning er at Olav ble døpt da han var rundt tre eller fem år gammel. Det er usannsynlig at familien hans ikke lot seg døpe under regjeringstiden til Olav Tryggvason, siden kristningsmetodene hans var like brutale som Olav Haraldsson sine kom til å bli. Ved inngangen til 1000-tallet var ikke kristendommen noe nytt for nordmenn, og før Olav Tryggvason hadde Håkon Adalsteinsfostre forsøkt å kristne landet. Han lyktes ikke, men kristendommen hadde allikevel spredt seg i Norge. Med sverdmisjonæren Olav Haraldsson fikk nordmenn trolig et annet forhold til religionen. Under hans regjeringstid skulle alle være kristne, noe som skilte seg fra de mer trostolerante Ladejarlene sitt styre. På første halvdel av 1020-tallet introduserte Olav og biskop Grimkjell kristenretten for flere av stormennene i landet på Mostertinget. Det er i kristenretten jeg mener vi finner viktig informasjon om hvordan Olav ønsket å innlemme kristendommen i sitt styre. Kongen og biskopen ønsket å redusere den religiøse makten til høvdingene, samtidig som de grep inn i livene til befolkningen. Kong Olav skulle være Gud sin representant i Norge med kirken direkte under seg. Kirken sine prester ble også spredt rundt i landet for å holde religiøse seremonier og slik styrket Olav rikskongedømmet. Prestene døpte lokale stormenn og Olav ble ofte gudfaren til barna deres. Slik ble hele familier knyttet tettere til kongen og kirken. Her ser vi hvorfor det var viktig at alle skulle være kristne, siden da ble de kongen sine undersåtter. Samtidig var makten hans avhengig av personlige forhold til stormennene, derfor ble det viktig å få spredt menn som arbeidet for han utover landet. Slik fikk Olav mer kontroll over hva som skjedde i Norge, og kunne lettere slå ned opprør. Det er ikke tilfeldig at det begynte å gå dårligere for Olav rundt samme tid som introduksjonen av kristenretten.
Det er også viktig å huske at Olav var en kriger. I boken Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid forklarer Tore Skeie hvorfor kristendommen passet for en ambisiøs konge; Olav hadde grunn til å tro at Hvitekrist var en krigsgud som hjalp Svein Tjugeskjegg i å erobre England. | |
| dc.description.abstract | In my research I have studied Christianity’s role in king Olav Haraldsson’s claim to power in Norway in the period 1015-1028. Olav played a vital part in the Christianisation of Norway, but how did the religion suit his rule? In addition to Christianity’s role in Olav’s power structure, I have ansvered these questions; What was his personal relationship to Christianity? And what consequences did his sword-missionary style of Christianisation have?
According to Heimskringla, Olav went on his first viking raid when he was 12 years old. The primary sources and recent research differ as to whether Olav was Christian at this point. In my paper I aim to show why I believe he was. When Olav was around three to five years old, another missionary king ruled in Norway. His name was Olav Tryggvason, and he was in many ways a predecessor to Olav Haraldsson. His brutal methods make it unrealistic that a young Olav Haraldsson and his family would refuse to follow the Christian God. It is worth noting that the Norse were familiar with Christianity in the beginning of the millennium and the religion had some following in Norway at this point, but with Olav Haraldsson the relationship between the people and the religion changed. Under his rule, everyone had to follow the Christian God, which stood in stark contrast to the previous rulers, the earls from Lade, who let the Norwegians worship the Gods they wanted. In the first half of the decade of 1020, Olav, and his bishop Grimkjell introduced Kristenretten, which the bishop had brought from England to the chieftains. I believe Kristenretten is vital for our understanding of how Christianity suited Olav’s rule. With the church law the king and his ecclesiastical support wanted to reduce the chieftain’s religious power. This was important because the ceremonies played an important role in the people’s social lives. King Olav was God’s representative in Norway, with the church directly below him. The king sent priests to different areas in the country to lead religious ceremonies and thus strengthened Olav’s power. The priests baptised local chiefs and Olav became their children’s godfather and tied the chiefs and their families to the king and the church. Here we see why it was important that everyone was Christian because they became the king’s subordinates. It should, however, be noted that Olav’s power relied on his relationship with the chieftains, which made it even more important to spread his men around the country. It also helped him hinder revolts. However, it is no coincidence that his problems started around the same time as the introduction of Kristenretten.
We should also keep in mind that Olav was a warrior. In the book Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid, historian Tore Skeie explains why Christianity suited an ambitious king, because Hvíti kristr was viewed as a God of war who helped Svein Tjugeskjegg in conquering England. | |
