High Representative / Vice-President Federica Mogherini (2014-2019)
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2775651Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Catherine Ashton (2009-2014), etterfølgeren til Høyrepresentanten Javier Solana (1999-2009), ble i løpet av sin periode kritisert for ikke å oppfylle forventingene til Solana. I 2014 overtok Federica Mogherini stillingen som Høyrepresentant / Visepresident fra Ashton. Denne oppgaven vil prøve å svare på om Federica Mogherini oppfylte forventningene til stillingen som Høyrepresentant / Visepresident i løpet av hennes periode (2014-2019). For å finne ut om hun gjorde det, analyserer denne oppgaven hennes engasjement i forhold til tre casestudier; 1) Atomavtalen med Iran, 2) EUs Globale Strategi, og 3) Krisen i Ukraina (bedre kjent som Krimkrisen), som da etterpå sammenlignes med fire rolleforventninger, noe som gjør dette til et kvalitativt multi-case studie. De anvendte rolleforventningene er beskrevet av Helwig & Rüger (2014), og er: 1) en co-leder, 2) en megler, 3) en manager, og 4) en diplomat. Denne oppgaven konkluderer med at Mogherini oppfylte rolleforventningene hvor det var mulighet til dette i alle tre cases. Catherine Ashton (2009-2014), the successor to High Representative Javier Solana (1999-2009), was criticised during her term for not living up to the expectations of Solana. In 2014, Federica Mogherini took over the post of High Representative / Vice-President from Ashton. This paper aims to answer if Federica Mogherini met the expectations of the post of High Representative / Vice-President during her term (2014-2019). In order to find out if she did, this paper analyses her involvement in three case studies; 1) the Iranian Nuclear Deal, 2) the European Union Global Strategy, and 3) the Ukrainian Crisis, which are then compared to four role expectations, making this a qualitative multiple-case study. The role expectations applied are set out by Helwig & Rüger (2014), and are that of 1) a co-leader, 2) a broker, 3) a manager, and 4) a diplomat. The paper concludes that Mogherini met these role expectations wherever possible throughout all three cases.