Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSolemdal, Ingrid Lønset
dc.contributor.authorHaavaldsen, Ole Christian
dc.date.accessioned2021-09-13T16:05:32Z
dc.date.available2021-09-13T16:05:32Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57494640:15410860
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775620
dc.description.abstractDenne bacheloroppgaven analyserer Norges deltagelse i EU sine militære og sivile operasjoner. Oppgaven tar for seg 2 av operasjonene til EU: Én militær i Bosnia og én sivil i Kosovo. Målet med oppgaven var å granske regjeringens redegjørelse og prosedyrer for det norske bidraget. Det har vært lite omtale om dette i mediene og svært lite debattert på Stortinget, noe som virket underlig. Norge har i dag et veldig godt samarbeid med EU gjennom EØS avtalen, men mengden med informasjon om lover og regler gjør det vanskelig for vanlige borgere å navigere i dette. Utenrikspolitikken kan derfor være vanskeligere å forstå ettersom regjeringen ikke legger fram sikkerhet- og forsvarspolitiske avtaler framfor Stortinget uten direkte krav fra opposisjonen. For å utforske dette har regjeringens utenrikspolitikk blitt satt opp gjennom en historisk kontekst og veid opp mot «two-level games» teorien til Robert Putnam. Analysen tar for seg Norges historie med NATO og den tette integreringen med EU sin sikkerhetspolitikk. Resultatene i oppgaven belyser en mangel på debatt i Stortinget som er bevisst fra regjeringens side. Utenrikspolitikken vises å være preget av en aktiv deltakelse i militære og humanitære oppdrag ledet av både NATO og EU, fra starten av 1990-tallet. Det er mulig å spore denne politikken til den norske kulturen om å bidra og bistå i humanitære operasjoner. På en annen side bruker regjeringen operasjonene som en taktikk for å skaffe seg innflytelse og innsikt i EU. Konklusjonen er at det norske folket antageligvis også ville ha sagt ja til operasjonene om de stemte selv, men en mer åpen debatt kan endre det i framtiden.
dc.description.abstractThis bachelor thesis analyses Norway’s participation in EU’s military and civilian operations. The thesis examines two of EU’s operations: One military in Bosnia and one civilian in Kosovo. The purpose of this study was to examine the governments justification and procedures for the Norwegian contribution. The lack of media attention and information, together with almost no debate in the Parliament, is puzzling. Today Norway has a good relationship with the EU through the EEA agreement, but the sheer amount of information with laws and rules, makes it difficult for ordinary citizens to navigate through this. The foreign policy can therefore be difficult to understand since the government do not open up for debate on security- and defence political deals through the Parliament, unless ordered to. The foreign policy is showing a trend of active participation in military- and humanitarian aid missions lead by NATO and the EU, from the beginning of the 1990s. It is possible to understand the politics by looking at the Norwegian culture and the willingness to aid in humanitarian conflicts. On the other hand, the government is using the operations to gain influence and insight in the EU. The conclusion is that the Norwegian people also would approve of the operations if they were to vote on it, but open debate could change that in the future.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleHvorfor besluttet Norge å bistå EU sin militære operasjon i Bosnia i 2004 og den sivile i Kosovo i 2007?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel