Romertidens keramikk i Midt-Norge

Abstract

Keramikk har alltid vært et viktig materiale i arkeologisk forskning. I Norge er leirkar i bruk fra steinalderen til den dag i dag. Keramikken fra romertid i Midt-Norge har blitt lite undersøkt, og denne oppgaven forsøker å få den frem i lyset. Romertiden er en av de mest fremtredende periodene for keramikk i Norge, og vi finner både oppbevaringskar, kokekar og finere bordkar i perioden. Karene som er funnet er hovedsakelig fra graver, men noen er fra boplasser. Denne oppgaven tar for seg leirkarenes opphav; om keramikken har fremmede eller lokale trekk, leirkarenes status; om de er praktgjenstander eller husholdningsprodukter. I tillegg studeres leirkarenes funnkontekst og hva vi kan si om deres rolle i livet og døden. Dette knyttes opp mot teorier om hvor og hvordan karene blir produsert, hvilke valg pottemakeren har tatt og dekorativ og teknologisk stil.

Materialet er hentet fra NTNU Vitenskapsmuseet og blir undersøkt gjennom materiell analyse. Det blir også brukt tidligere litteratur for sammenligning i analysen. Attributtanalyse blir brukt for å studere form, dekor og gods. Karene er inndelt i syv typer; forråds- og kokekar, fremmed dekorert vare, bolleformede kar, hankekar, kar med lav nederdel og høy, smal hals, fotkar og små kokekar. Attributtanalysen finner karenes opphav og status. Kontekstanalyse viser hvilken funnkontekst karene finnes i og hvilke andre funn de finnes sammen med. Gravene blir delt inn i rike, gjennomsnittlige og ikke-rike graver ved bruk av AOT-metoden. Funnkonteksten forteller oss om det er forskjell på hvilke kar vi finner hvor, og hvilken rolle karene har.

Gjennom analysen og diskusjonen ser vi hvilke sammenhenger vi finner mellom karenes opphav, status, produksjon og rolle. I dette materiale fra Midt-Norge finnes det flest kar med fremmede trekk. Fordelingen mellom praktkar og husholdningskar er omtrent lik, med en overvekt av fremmede praktkar. Variasjoner tyder på at produksjonen av leirkar har foregått på flere nivå. I rike graver forekommer det flest kar med fremmede trekk og praktkar. I alle de rike gravene er karenes rolle beholder for mat og drikke. Det er mest finere bordkar som har denne rollen i graver. Flere av karene fra boplasser har sannsynligvis blitt rituelt nedlagt i stolpehull. Valgene pottemakerne tar i stil i produksjonen er viktig for hvordan opphav og status karet har, og hvilken rolle det får i livet og døden.

Pottery has always been important in archaeological research. In Norway, earthen ware has been used since the late Stone Age. The pottery from the Roman Iron Age in Central Norway have only been studied to a small extent, and this paper will shed light to this material. The Roman Iron Age is one of the richest periods for pottery in Norway and we find both coarse ware and finer tableware. The vessels are primarily found in graves, but some are from settlement sites. This paper will look at the pottery’s origin; if the vessels have outlandish or local elements and the pottery’s status; if the vessels are prestige goods or household products. The pottery’s context and what we can tell about the vessels’ role in life and death will also be studied. These questions will be discussed and linked to theories about where and how the pottery is produced, which choices the potter makes and decorative and technological style.

All the material is from NTNU Vitenskapsmuseet and is being studied through material analysis. Existing literature will also be used for comparison. The paper uses attribute analysis to study form, decoration and fabric. The vessels are divided into seven types; coarse ware, foreign decorated ware, bowl forms, handled vessels, vessels with a short body and high neck, footed vessels and small cooking pots. The attribute analysis determents the pottery’s origin and status. Context analysis will show in which contexts the pottery is found and which other objects occurs with the pottery. The graves are also divided into rich, average and non-rich graves using AOT-method. The context will tell us if there is a difference in which vessels we can find where and which role they have.

Through the analysis and the discussion, we can see what connections there are between the pottery’s origin, status, production and role. In this material from Central Norway there is a majority of vessels with outlandish elements. The distribution between prestige and household ware is about equal, with an extensive amount of outlandish prestige vessels. Variation in the pottery suggests that production has taken place on several levels. In rich graves there are more vessels with outlandish elements and prestige vessels. In all rich graves the pottery’s role is as container for food and drinks. Typically, finer tableware has been used for this purpose in graves. It is likely that several of the vessels from settlement sites have been ritually deposited in postholes. The choices made by the potter in terms of style while producing vessels, shows to be important for what origin and status the vessels have, and what role they get in life and death.