Like viktig i livet som i døden

Abstract

I denne oppgaven har jeg igjennom en bruk-slitasje studie på et mikronivå, analysert sporene som flintdolkene fra Midt-Norge innehar. Jeg har nærmet meg funksjonsspørsmålet ved å analysere bruk og slitasje i kombinasjon med håndverkskvaliteten i hver enkelt dolk, slik at dolkene selv kan fortelle sin egen historie. De knyttes så til oppgavens to kategorier; symbolsk eller praktisk funksjon. For det første har dette vært med et utgangspunkt i at bruken deres ikke er godt forstått, for det andre at dolkene har blitt kategorisert som prestisjegjenstander. Et slikt begrep gir med en gang assosiasjoner til en opphøyd kontekst, et spesialisert håndverk, og en fravær av bruk. Dette blir som å forstå John Lennon utelukkende på bakgrunn av låten ‘’Imagine’’, og alle de andre aspektene som konstituerte livet hans faller vekk fra fokuspunktet. Målet har ikke vært å bryte med en slik ide eller flere ideer om lignende gjenstander fra denne tiden som sigder, piler og økser, men å vise at bildet er betraktelig mer nyansert, i alle fall når det gjelder flintdolkene fra Midt-Norge. Dette distriktet representerer periferien av dolkutbredelsen i Norge, og dolkene her støtter den geografiske lokaliteten både i form av bruk og håndverkskvalitet i forbindelse med produksjon.

For nærmest alle dolkene innehar spor etter bruk (97%), som rangerer fra bare fra slitasje etter skjefting, å skrape, skjære eller sage, til en kombinasjon av disse, eller alle tre funksjonene i en og samme dolk. De har vært i kontakt med plantemateriale, skinn, tett trevirke og bein. De har blitt brukt til ildslagning, og noen dolker har til og med oddepartier som er brukt som bor. Håndverksmessig forekommer de i et stort spekter som rangerer fra oppgavens to inndelinger; amatør og spesialisthåndverk. Dette i kombinasjon med råstoffkvalitet og bruk-slitasje viser til både en mulighet for import og for lokalproduksjon.

Type-III dolker med ekstremt oppskjerpet blad er funnet på boplass i Midt-Norge og finnes samtidig i hellekister på Østlandet. Funksjonsspørsmålet vever så liv og død sammen og gir et nyansert bilde av fortidens menneskers forhold til dolkene. Oppgaven konkluderer derfor med at dolkene har hatt en flerfunksjonell rolle, og at grunnen til at de ofte forekommer i myr og gravkontekster er på bakgrunn av sin nytteverdi i livet, og har derfor gitt opphav til begrepet, praktisk symbolisme.

Through a use-wear study on a micro level, I have studied the traces that the Scandinavian flint daggers inhabits. I have approached the functionality question by analyzing use and wear in combination with the craftmanship quality in each dagger so that the daggers themselves can tell their story. They are then assigned to the papers two categories: symbolic or practical function. Firstly, this is with base in that the use of the daggers aren’t well understood, secondly, that the daggers have been categorized as prestige objects. Such a term instantly gives associations to an elevated context, a specialized craft, and an absence of use. In many ways it is like understanding John Lennon exclusively based on the song ‘Imagine’, where all other aspects of Johns life fall away from inquiry. The goal has not been to part way with ideas concerning similar objects from the period such as sickles, arrows or axes, but to show that the picture is significantly more nuanced, at least when it comes to the daggers from Mid-Norway. This district represents the periphery of dagger prevalence in Norway, and the daggers here supports the geographical locality both in use and craftmanship quality connected to production.

For almost all the daggers have some traces of use (97%) that ranges from wear from hafting, to scraping, cutting, or sawing, to a combination of all these, or all three functionalities in one dagger. They have been in contact with plant material, hide, dense wood and bone. They have been used as strike-a-light, and the tips of some daggers has even been used as drills. Craftmanship wise they come in a large array of conditions that range from the papers two divisions: amateur and specialist craft. This, in combination with the quality of the raw material and the use-wear opens for the possibilities of import and for local production.

Type III daggers with extreme sharpened or modified blades are found in settlement contexts in Mid-Norway and are also found in cists from Eastern Norway. The functionality question therefore weaves life and death together to give a more nuanced picture of the prehistoric people’s relation to the daggers. The paper therefore concludes that the role of the daggers was multifunctional, and that the reason they are often found in hoard and grave contexts are due to their usefulness in life, and so gives rise to the term, practical symbolism.